Logistikkredaksjonens adventskalender
- I forlagshuset Bjørgu har vi to publikajsoner som følger logistikkkbransjen tett.
- Her er Logistikk Inside og søsterpublikasjonen Mtlogistikk.nos redaksjonelle adventskalender. Her ber vi et knippe bransjepersonligheter fra logistikkens verden komme med sine refleksjoner rundt året vi snart legger bak oss og om året vi går inn i.
- Det presenteres en ny artikkel hver dag.
- Hva i logistikkåret 2023 mener du gir mest grunn til optimisme for fremtiden?
- Nå som en del opplever
strammere økonomi, ser vi at folk er mer forsiktige med sine innkjøp og tenker
seg om før de handler. Tross dette har netthandelen holdt seg sterkt, mens
butikkhandelen nå har opplevd en nedgang grunnet lavere varehandel. Det er
opplagt at netthandelen tar markedsandeler fra butikkhandelen i tråd med
trenden vi så før pandemien. Det som er spesielt i år mot i fjor, er den sterke veksten pakker levert til
pakkeautomater som har triplet seg siden i fjor. Vi forventer at pakkeautomater
kommer til å være førstevalget for leveringer av det som handles på nett, og vi
er i full gang med utrulling av et landsdekkende nettverk for pakkeautomater.
Vi har passert 3000 pakkebokser på 1100 lokasjoner, men antallet øker uke for
uke. Vi vil ha utplassert 5000 pakkeautomater allerede i 2025 slik takten
ligger nå.
- Hva er du mest fornøyd med for året som har gått på vegne av egen bedrift?
- Det er tre
områder jeg er spesielt fornøyd med i egen organisasjon. For det første har
vi lyktes med omstilling til lavere volumer og økte kostnader. Fra toppåret i
2021 med varehandel og transportvolumer har vi redusert kostnadene med 20 prosent og
samtidig har vi satset på å utvikle forretningen for en økende pakkeandel i
takt med økt andel netthandel i varehandelen.
Vi har gjennomført en rekke satsninger og investeringer i
tjenester, systemer og infrastruktur. I infrastruktur har vi de siste årene
investert i terminaler og pakkeautomater i på over en milliard kroner, hvor vi blant
annet åpnet to ny terminaler i Kristiansand og Drammen, samt Bergen sent i 2022. Med disse endringene som vi har gjort er vi nå
godt rigget med en meget konkurransedyktig plattform for vekst i transport- og
logistikkmarkedet i Norge fremover.
Det andre som jeg er fornøyd med, er vår reise i det grønne
skiftet. Vi har ambisjonen om å være fossilfrie i 2030 og vi er godt fornøyde
med investeringer i fossil- og utslippsfrie kjøretøy. PostNord sitt
mål er å være fossilfri innen 2030, noe som er svært krevende i forhold til at
hele bilparken må byttes ut. Arbeidet er påbegynt og vil eskalere i årene
framover. Per i dag har vi over 100 el-varebiler, 110 biogass lastebiler og syv
elektriske containerbiler. Neste år vil alle egne kjøretøy være fossilfrie-
Det tredje som jeg er fornøyd med er det kraftig satsningen på
sosial bærekraft. Dette gjelder alt fra lokalt HMS arbeid til hvordan vi
regulerer bruk av underleverandører. Vi har fått til et godt samarbeid med
kontrolletater som skatteetaten og veivesen samt har systematisert oppfølging
av transportleverandører. Alle transportleverandører som er vurdert som å være
i gråsonen er skiftet ut.
I sum mange gode endringer som er gjort i året som har gått som
ikke nødvendigvis synliggjøres i en kortsiktig bunnlinje, men som har strategisk
løftet PostNord Norge for en sterk lønnsom vekst fremover.
- Er det noen i logistikkbransjen du mener bør får en ekstra anerkjennelse for den jobben som er lagt ned for næringen?
- Det er lett å la
seg inspirere av våre kollegaer i Danmark. Hva de har fått til på så kort tid
er imponerende med mange nyttige læringspunkter.
PostNord Danmark har stått ovenfor de største omstillingene av alle
postselskaper i verden med en digitaliseringsgrad som gjør at brevmengdene mer
eller mindre er forsvunnet på under ti år – og parallelt satsninger i et
voksende pakkemarked. De omstillingene vi har gjort i Norge er bare en brøkdel
av de endringene som danskene har vært igjennom – og det tempo de har hatt på
endringer er det mye av lære av!
- Hva tror du kommer til å prege 2024, for egen bedrift?
- Vi kommer til å se en ytterligere nedgang i
varehandelen inn i 2024, som vil redusere transportbehovet i bransjen, samtidig som
vi vil stå ovenfor en økende kostnadsinflasjon. Dette vil kreve at
transportørene, oss inkludert må omstille til et lavere kapasitets- og
kostnadsnivå. Vi tror at dette vil snu utover høsten 2024, men dette er
avhengig av den økonomiske utviklingen og varehandelen.
Vi har sett etter
pandemien at netthandelen holder seg bra, og at netthandelen tar markedsandeler
fra butikkhandel. Dette tror vi vil forsterke seg neste år og inn i 2025. Jeg
er ikke optimistisk for butikkhandelen, tross økt kjøpekraft grunnet lavere
inflasjon og rente. Vi kommer til å se en konsolidering innen butikkhandel og
kjøpesentre.
Utrullingsfasen
av våre pakkeautomater vil også fortsette i 2024. I 2025 vil PostNord Norge ha ca.
5000 utplasserte automater spredt over hele landet – noe som tilsvarer en
dobling fra i dag. Estimert vil det leveres ca. 10 millioner pakker til
pakkeautomatene samme år. Foreløpige funn viser at pakkeautomater kan redusere
CO2-utslippene med 25 prosent sammenlignet med hjemlevering, om pakkeautomaten
er i gå-avstand fra hjemmet til forbrukere, eller de henter pakken samtidig som
de gjør andre ærend. Miljøbesparelsene vil øke med vekst i volumene til
pakkeautomatene.
- Hva tror du kommer til å prege 2024, for bransjen generelt?
- Transport- og logistikknæringen er en kritisk samfunnsfunksjon
for vareleveringer enten til bedrifter eller forbrukere, med mange ulike
alternativer for levering. «Uten lastebilen stopper Norge» er et gammelt
slagord, men som har blitt høyaktuelt i disse dager – og spesielt når vi som
bransje står ovenfor en utfordrende og krevende markedssituasjon. Vi står
ovenfor de største omstillingene noensinne innen vareforsyninger i fredstid.
Dette er nødvendige omstillinger, hvor også myndighetene kan bidra til at det
blir en raskere og smidigere omstilling til beste for det norske samfunnet.
Det som
dominerer, først og fremst, er omstilling av varehandelen etter pandemien, med
lavere volumer i butikkhandelen, høy inflasjon og økende andeler netthandel på
bekostning av butikkhandel. Dette påvirker også transport- og
logistikknæringene som må tilpasse seg til lavere volumer, økt inflasjon og økt
andel av leveringer direkte til forbrukere. PostNord har gjort betydelige
investeringer i sorteringskapasitet og pakkeautomater, samt omlegging av
vareflyt. Dette er viktig for å tilpasse seg raskere til riktig nivå av
kapasitet og kostnader ut fra forventet volum. Myndighetene kan også bidra med
reguleringer og insentiver for en mer smidig og effektiv levering til
forbrukere og butikker som en del av NTP transportplan utover investeringer i
infrastruktur.
En annen
drivkraft i samfunnet er omstillingen til økt sosial bærekraft i verdikjeden,
hvor vareeier og større transport- og logistikkselskaper må ta et proaktivt
ansvar for transportinnkjøp. Ikke minst også med myndigheter i spissen for å
sikre anstendige arbeidsforhold til logistikk. Store aktører som PostNord og
Posten Bring har gått i spissen for dette med å etablere tett samarbeid med
Skatteetaten, Statens Vegvesen og øvrige kontrolletater for å forebygge og
kjempe arbeidslivskriminalitet i transportnæringen. Og da med et spesielt
søkelys på utenlandske transportører og det uregulerte varebilsegmentet.
Et annet viktig
tiltak for oss blir å stadig øke andelen av egne sjåfører og biler for økt
egenkontroll. Det er de koordinerte og forsterkede tiltakene som ofte gir mest
effekt og vi er også avhengig av hverandre for å lykkes. Myndighetene kan også her
bidra mer gjennom å regulere varebiltransporten, tettere samarbeid med
transportselskapene for å avdekke arbeidskriminalitet og øke kontrollvirksomhet
for å sikre like konkurransevilkår for de seriøse aktørene i bransjen. Det foregår også en stor omstilling generelt i samfunnet til det grønne
skiftet. Transportsektoren står for en stor andel av Norges samlede utslipp. I
praksis betyr dette at hele vare- og lastebilparken skiftes ut til fossilfrie-
og utslippsfrie kjøretøy for at Norge skal levere sine utslippsmål. Bransjen og
PostNord er godt i gang med dette arbeidet. PostNord har startet opp med
elektriske lastebiler for containertransport, fossil- og utslippsfrie kjøretøy
for distribusjon og overføre gods fra vei til bane hvor det er mulig. Myndighetene
kan understøtte denne utviklingen i grønne skiftet i transportsektoren med gode
Enova støtteordninger for elektriske og biogass kjøretøy, landsdekkende
ladestasjoner og sikre et velfungerende jernbanenettverk.
Disse
underliggende drivkreftene påvirker samfunnet, transport- og logistikkbransjen
og PostNord. Vi i bransjen har derfor et stort ansvar med å påvirke gode
rammevilkår gjennom gode politiske avgjørelser. Dette kan gjennomføres gjennom
et tett samarbeid med partene i arbeidslivet for å koordinere en
næringspolitikk med rammebetingelser som bransjen trenger. Vi som bransje må
derfor, i større grad, heve stemmen, bidra med vår kunnskap og innsikt, samt
bli mer synlig i samfunnsdebatten. Vi må bevege oss fra være kun en utøver til
også bli en pådriver for en mer effektiv og miljøvennlig varetransport i Norge,
som igjen vil styrke det øvrige næringslivet og samfunnet ellers.
PostNord vil,
som et ledende transport- og logistikkselskap, ta sitt ansvar for å sikre bedre
rammebetingelser for samfunnskritisk varetransport i Norge.