Åpenhetsloven – aktsomhetsvurderinger for internasjonale transporter

Stortinget har vedtatt den nye åpenhetsloven som har som formål å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjonen av varer og tjenester. Loven skal sikre åpenhet om leverandørkjeder og pålegger virksomhetene å utføre og redegjøre for aktsomhetsvurderinger. Allmennheten gis tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold.

NHO Logistikk og Transport mener at logistikk og spedisjon er en utfordrende bransje i forhold til åpenhetsloven fordi:

Bransjen omfattet av loven, men neppe hensyntatt ved utarbeidelse av loven.

Åpenhetsloven synes å være laget med tanke på "ordinære" produksjons-/handelsbedrifter som kjøper varer i andre land.

Slik vi forstår loven, så tar åpenhetsloven i liten grad høyde for den situasjon at transporten er selve produktet.

En internasjonal transport vil ofte innebære kombinasjoner av flere transportformer, og ofte er flere av transportformene involvert i hver transport. Kombinasjonene av transportformer varierer fra oppdrag til oppdrag.

Transportavtaler er ofte inngått i utlandet i internasjonale logistikk-kjeder, hvor den norske delen ikke er involvert i avtaleinngåelsen, men blir engasjert underveis som et ledd i transporten. Den norske delen av transportkjeden har sjelden mulighet til å kreve innsyn i transportvilkår som gjelder for andre ledd i transportkjeden. Internasjonale leveringsbetingelser vil ofte innebære at en norsk speditør/logistikkoperatør kun har ansvar for en del av transporten. Om det er kjøper i Norge eller selger utlandet (eller omvendt) som har ansvar for å inngå transportavtale vil variere fra oppdrag til oppdrag.

Aktsomhetsvurderingen som skal utføres i henhold til åpenhetslovens § 4 innebærer en plikt til å kartlegge og vurdere faktiske og potensielle negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold som virksomheten enten har forårsaket eller bidratt til, eller som er direkte knyttet til virksomhetens forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester gjennom leverandørkjeder eller forretningspartnere.

Selv om kravet til aktsomhetsvurderinger ikke går så langt at man behøver å vurdere hvert enkelt ledd i alle leverandørkjeder, så vil de mange kombinasjonene av 1) transportformer, 2) land hvor transport finner sted, 3) avtalevilkår og 4) involverte parter i de enkelte leverandørkjeder etter det vi forstår innebære at det vil være svært omfattende og kostnadskrevende undersøkelser som må utføres. Spesielt i forbindelse med mindre, og enkeltstående, oppdrag i land man sjelden har aktivitet i, så vil aktsomhetsvurderingene kunne være utfordrende.

På denne bakgrunn har NHO Logistikk og Transport tilskrevet Forbrukertilsynet, og har bedt om forklaring om hvilke forutsetninger og forventninger som det fra myndighetenes side legges til grunn for utførelsen av aktsomhetsvurderinger i tilknytning til internasjonale transportoppdrag.

Forbrukertilsynet har varslet at de skal se nærmere på de problemstillingene som NHO Logistikk og Transport har reist, og vil gi oss nærmere tilbakemelding.