Power dynamics

Siden Rudolf Diesel oppfant sin motor på slutten av 1800-tallet, har vi opplevd en enorm utvikling av veitransportsystemet. Fra en svært brokete og nølende start har vi gradvis standardisert og forenklet de grunnleggende tekniske komponentene i systemet. Selvfølgelig, i en moderne lastebil finnes det mengder av datamaskiner, prosessorer, sensorer og programvare. Men i bunn og grunn handler det om å fylle et flytende dieselbrensel og konvertere det til mekanisk arbeid som kan utnyttes i et logistikksystem som trenger å flytte varer.

Man kan hevde at svært store deler av systemet har blitt «kommodifisert» («commoditization» på engelsk). Enkelt sagt betyr dette at flere og flere komponenter, delsystemer og teknologier har gått fra å være differensierte og ulike til å bli standardiserte handelsvarer – varer som kan kjøpes og selges på lik linje.

I dag spiller det ingen praktisk rolle om du som transportør kjøper en lastebil fra Volvo, Scania, MAN eller Mercedes-Benz. De kan alle utføre den i stor grad standardiserte transporttjenesten du tilbyr markedet. De kan alle trekke samme tilhenger, utstyres med samme kran, skap eller bakløfter. De har samme lastekapasitet, omtrent likt drivstofforbruk og kjører alle på den samme standardiserte energibæreren – den største av alle handelsvarer: Diesel. 

Du kan med et standardisert Visa- eller MasterCard-kort kjøpe standardisert drivstoff til kjøretøyet ditt hvor som helst på planeten. Foruten utbredelse av servicenettverk, og til en viss grad pris, er den eneste reelle konkurransefaktoren mellom lastebilprodusentene førerens arbeidsmiljø. Sitter man godt? Hvordan er den å manøvrere? Er sengen komfortabel? Hvordan høres det ut når man lukker døren? Og den avgjørende konkurransefaktoren mellom transportører er prisen på tjenesten.

Det er i denne standardiserte, sterkt prispressede verden vi nå introduserer elektriske kjøretøy. Og nå snus nesten alle reglene på hodet. Det som tidligere var en handelsvare, er ikke lenger selvfølgelig. Nå spiller det en rolle hvilken lastebilprodusent du velger. Kjøretøyene har ulik kapasitet, ulik rekkevidde og ulik ytelse på andre områder. Prisene varierer kraftig. Begrepet "Software Defined Vehicle" introduseres. Kjøretøyet blir en programvareplattform som kan konfigureres og oppgraderes med programvare – noe alle vi som kjører Tesla er vant til, men som tradisjonelle kjøretøyprodusenter fortsatt strever med.

Og den store handelsvaren diesel er nå erstattet av elektrisitet. Man kan mene at det er en enda mer standardisert energibærer, og på et nivå er det naturligvis riktig. En kWh kan brukes på uendelig mange flere måter enn en liter drivstoff. Men for transportbransjen er det ikke like enkelt. Elektrifiseringen bringer med seg en kompleksitet som bransjen ikke har sett maken til tidligere. De store, for lengst avskrevne infrastrukturene som har blitt bygget rundt flytende drivstoff i løpet av mer enn 100 år, har på svært kort tid blitt erstattet av helt andre strukturer.

Kjøretøyet får nye spilleregler. Rekkevidde blir en kostnads- og kapitalkrevende faktor. Transportbedriften må bli sin egen energileverandør. Planlegging og styring øker i kompleksitet i en slik grad at vi vil trenge AI for å kunne operere elektriske flåter av en viss størrelse. Det vil rett og slett bli for komplekst for oss stakkars mennesker.

Etter hvert som elektrifiseringen av transportsystemet akselererer, blir det stadig tydeligere at vi ikke bare ser en teknologisk utvikling – vi er også vitne til et betydelig maktskifte i energisystemet. For de transportbedrifter som ønsker det, betyr dette en fundamentalt ny rolle – fra passiv konsument av energi til aktiv aktør og noen ganger til og med produsent.

For en "kommodifisert" bransje, der den eneste gjenværende konkurransefaktoren er pris, er en utvikling som dette en gyllen mulighet. Det er på tide at transportører og logistikkselskaper gjenvinner kontrollen over flere av komponentene som utgjør deres kostnadsbase og evner. Dette vil kreve nye forretningsmodeller og en betydelig digital utvikling. Ikke alle vil klare det, noen vil ikke engang forstå hva som skjedde, og etablerte aktører i energisystemet vil kjempe imot med nebb og klør.

Men noen av transportørene vil blomstre, og de vil bli de vi ser tilbake på og lærer av – de som fremtidige kronikører vil bruke som eksempler på hvordan en bransje kunne omstille seg fordi noen valgte å gå foran. Det handler om å våge, om å se litt rundt hjørnet, og om å innse at selv det vi tror vi kan og vet, noen ganger må revideres for at vi skal kunne utvikle oss.

Teknologirevolusjonen: Når momentumet kommer

Høy standard?

Det er OK å være litt redd nå

- Det blir ikke dårligere enn dette!