Teknologirevolusjonen: Når momentumet kommer

Forleden skrev SpaceX historie da de med en griper klarte å fange en 120 meter lang rakett som hadde vært i rommet. Dette åpner opp for en fremtid der store deler av en romfartøy kan gjenbrukes, noe som vil redusere kostnadene for romfart. Selv om dette var imponerende, må vi nok vente en stund før vi kan kjøpe feriebilletter til Mars eller månen.

Publisert 14.11.2024 - 08:00

Om artikkelen

Kronikken er skrevet av Per-Olof Arnäs.
Per Olof Arnäs er en uavhengig seniorrådgiver som hjelper bedrifter med å forstå og møte ny teknologi. Han har bakgrunn fra både næringslivet og akademia, og har siden 2014 også drevet Logistikpodden, som nå går inn i sitt tiende og siste år.
Den ble først publisert hos Logistikk Insides svenske samarbeidspartner DagensLogistik.se. Du kan lese originalversjonen her.

Akkurat som med utviklingen av flyindustrien, kreves pionerer som tør å satse og tøye grensene. Belønningen kommer i form av bred utvikling i kjølvannet av fremskrittene. Det er ”bare” et spørsmål om tid og timing. Romfart er en fysisk industri der store, tunge gjenstander skal opp i bane. Fysiske og økonomiske lover setter spillereglene, og derfor går utviklingen sakte. Det er annerledes med digital utvikling, som i stor grad er løsrevet fra fysiske begrensninger, spesielt når den når sluttbrukerne. Treningen av AI-modeller krever imidlertid stadig større mengder data og GPU-kapasitet, med en tidobling hvert år siden 2010.

AI kan gjøre oss mer produktive og hjelpe oss med å ta bedre beslutninger. Begge deler er viktige, men utvikles langs ulike akser.

Snart vil vi kunne gjøre mye vi tidligere ikke kunne, og vi vil se en tydelig forskjell mellom de som omfavner teknologien og de som venter. Samtidig har vi en stor eksisterende base av tradisjonelle systemer og prosesser: kjøretøy, terminaler, gamle IT-systemer, konservative forretningsmodeller, lav kunnskap og begrenset strategisk visjon. I disse etterdønningene begynner det teknologiske skiftet å merkes. Vi har fått Copilot på kontoret og AI-baserte verktøy som skal forbedre effektiviteten og støtte beslutningsprosesser.

To hovedretninger peker seg ut:

AI kan gjøre oss mer produktive ved å automatisere oppgaver og redusere sløsing, altså effektivitet. Samtidig kan AI hjelpe oss med å ta bedre beslutninger og identifisere muligheter, altså innvirkning. Begge deler er viktige, men utvikler seg langs ulike vektorer.

Vi bør ikke la oss blende av hastigheten i frontlinjen. La oss heller forstå hvor AI kan gjøre en reell forskjell i hverdagen, både for å øke produktiviteten og skape ekte verdi.

Selv om språkmodeller av og til ”hallusinerer” og gir feil svar, er det tydelig at deres funksjonalitet har potensial til å endre mange arbeidsoppgaver fundamentalt.

Mange satsinger fokuserer nå på gyldighet – hvordan kan vi stole på svarene en modell genererer? Akkurat nå må vi arbeide ut fra en 80-20-logikk, hvor maskinen gjør 80 % av arbeidet og mennesket 20 %. Utfordringen er å finne balansen mellom disse og gi mennesket verktøy som faktisk frigjør tid eller forbedrer prestasjon.

Når jeg ser folk som klager på frontlinjen og sier at den ikke er bra nok, er det som om noen klager på Wright-brødrene fordi flyet deres var for langsomt eller bare hadde plass til én passasjer. Frontlinjen er pilens spiss, dens retning.