Artikkelforfatteren
- Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside.
- Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
- Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
- Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
- Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
Nå går vi inn i de røde dagene som er så kjærkomne for oss som er
arbeidstakere som er laget av kjøtt og blod.
Da er det på sin plass å skrive noen linjer om en fremtid vi må forberede oss på, som kan ligge
foran oss om kortere tid enn vi tror. Utviklingen tegner et bilde av en nær fremtid der skillet mellom røde og ordinære dager, helg og midtuke, og dag og natt, viskes ut når humanoide roboter settes i sving på arbeidsplassen.
C-3PO er ikke lenger bare science fiction
Humanoide roboter har vært en gjenganger i påkostede science fiction filmer fra Hollywood i mange tiår, som Star Wars-ikonet 3-CPO. Tankene om roboter med menneskelige trekk, med armer og ben, som utfører typisk menneskelige oppgaver, er definitivt ikke ny.
Men først de siste årene har teknologien og datakraften blitt tilgjengelig for å levere roboter som faktisk kan ansettes til å utføre en jobb, og som ikke bare er en del av en gimmick-kampanje.
- Robotene kommer
Den svenske logistikk- og tech-eksperten Per Olof Arnäs tar i en fersk kronikk opp fremveksten av en fremtidig arbeidsstyrke av metall og olje, forsynt med næring fra stikkontakten og superkrefter fra en stadig mer utviklet AI. Ifølge ham er det ikke et spørsmål om robotene kommer inn i arbeidslivet, men hvordan vi kommer til å ta de imot og integrere de i bedriftene der Ola og Kari av kjøtt og blod vil jobbe side om side med Optimus- og Figure-bot'er.
Enormt markedspotensial
Dagens marked for humanoide roboter er forholdsvis lite, men prognosen for årene frem mot 2030 tyder på at verdensmarkedet nærmest til oversvømmes av disse robotene. Det er vanvittige sprik mellom de ulike prognosene, men selv om man kun legger seg i nedre sjikt av estimatene, er det tydelig at roboter og mennesker i stor grad vil jobbe side om side i mange bedrifter om 5-10 år.
Og som så ofte før er det Asia som står i front for etterspørselen, hovedsakelig drevet av den samme demografiske krisen man ser i vesten. Om produktiviteten skal opprettholdes - eller helst øke - er man nødt til å ta grep når man ser at fødselsraten ikke klarer å holde tritt.
Det vil imidlertid være naivt å tro at robotene kun vil gjøre sitt inntog i Sørøst-Asia og USA. Produktigvitetsgevinsten ved å benytte robotteknologi vil medføre at også bedrifter i Norge og EU må tilpasse seg. Produksjonsbedrifter her opererer ikke i et konkurransemessig vakuum, og må ta grep når slike paradigmeskifter inntreffer.
Utvikling mot AGI
Figure 01-prototypen utfører manuelle autonome arbeidsprosesser.
OpenAI, mest kjent som selskapet som står bak ChatGPT, har slått seg sammen med robotprodusenten Figure, og selskapene tar mål av seg å utvikle fremtidens produksjonsmedarbeider. Utviklingen er drevet av verdensledende robotteknologi og mekanikk i kombinasjon med stadig bedre maskinlæringsmodeller.
Når man får en robot med DoF (Degrees of Freedom, som er et måltall for bevegeligheten i ulike ledd, som hender, hode, albue, kne, etc) på samme nivå som mennesker (eller bedre) har man for alle praktiske formål laget et perfekt "menneskelig chassis".
Figure 01. Forteller om valgene den gjør.
Innen AI-sfæren tar selskaper som OpenAI, Anthropic og Alphabet (Google) dag for dag nye skritt mot den hellige gral innen kunstig intelligens, det man omtaler som AGI - Aritificial General Intelligence. I denne tilstanden vil AI utvikle en egen selvbevissthet og kan gjøre egne selvstendige valg (selvfølgelig med innebygde protokoller for å ikke skade mennesker). Om en kobler denne AI-hjernen med fungerende armer og ben, har man i praksis en jobbsøker som ville utkonkurrert alle søkere av kjøtt og blod målt etter konvensjonelle produktivitetsparametere. De videosnuttene vi har linket til på siden av Figure 01-roboten blåser deg kanskje ikke av banen helt enda, men husk at dette kun er en forsiktig start fra to oppstartselskaper. Utviklingen vil akselerere herifra og utover.
Figure 01 lager en kopp med kaffe.
Og OpenAI og Figure er langt ifra alene i dette landskapet. Per i dag er det over 30 kommersielle prosjekter (som ikke er knyttet til forsvarsindustrien) som jobber med langt fremskredende generelle humanoide roboter. Dette er roboter som ikke er spesialprogrammert til å utføre bestemte arbeidsoperasjoner, men som kan påta seg en rekke oppgaver. For roboter som er spesialprogrammert til å utføre bestemte arbeidsoperajsner er det langt flere aktører, og mange av disse er allerede satt i arbeid.
Tech-giganter leder an
De fleste i dag omtaler Tesla som en bilprodusent. Det er ikke unaturlig,
siden det er biler det starter med.
Optimus Gen 2-rototen til Tesla.
Av samme årsak omtales Amazon ofte som en
netbutikk, uten å ta høyde for at selskapet har bygget seg opp en posisjon som
en av verdens største skylagrings-leverandører og at de stadig større inntektene
fra dette forretningsområdet spiller en stadig større viktigere rolle for
selskapet og aksjekursen.
Men et kjennetegn ved både Amazon og Tesla er at de er vanskelig å sette i
tradisjonelle båser, og at de mest av alt er to av verdens ledende teknologibedrifter.
Teslas utvikling innen batteripakker, ladestasjoner og teknologi for autonom bilkjøring, gjør at selskapet opererer langt utenfor rammene til en tradisjonell bilprodusent. Og det blir spennende å se hvor langt selskapet klarer å pushe grensene for de humanoide robotene selskapet utvikler.
Videoen viser Optimus Gen 2-robotene til Tesla.
Amazon benytter humanoid robot i samspill med menneskelige operatører.
Da Optimus generasjon 1.0 ble vist under en demo for et drøyt år siden var det ikke veldig imponerende. Langt mer imponerende var Generasjon 2 som ble vist på tampen av fjoråret, der man lot seg fascinere av hvor mye bedre teknologien hadde blitt på såpass kort tid.
Blant annet hadde roboten tilsynelatende knekt den viktige koden i forhold til grepstyrke, der den med enkelhet håndterte et egg uten å lage en omelett. Sensorikken i "hendene" hadde en taktil finfølsomhet som var ganske lik som hos et menneske.
Vekt og hastighet var også kraftig redusert, noe som i praksis medfører langt mer driftseffektive roboter.
Produserer morgendagens produksjonsmedarbeidere
En del av tanken bak å utvikle robotene har vært for å kunne sette disse inn i Teslas egne produksjonslinjer, vel vitende om at kostnader til å lære opp robotene vil synke, samtidig som man via software- og hardware-oppgraderinger kan hente ut prestasjonsøkninger som ikke er mulig for en medarbeider av kjøtt og blod.
For et selskap som er notorisk kjent for å ha et anstrengt forhold til fagforeninger, er det også det ultimate trumfkortet å kunne vise til: "Dersom du ikke selv ønsker å jobbe i selskapet under de rådende betingelsene, er det en jernklump på steroider som er mer enn villig til å ta på seg de arbeidsoppgavene du utfører i dag".
Det lurer en konflikt i horisonten
Som jeg skrev tidligere i artikkelen, er det grunn til å tro at den store fremveksten av de humanoide robotene vil skje på andre breddegrader enn våre først.
Her på bjerget har jeg mer tro på generell automasjon, autonome systemer og for eksempel fremvekst av mer tradisjonelle mobile roboter på lageret. Altså ikke generelle humanoide roboter.
Men det blir spennende å se hva slag mottakelse robotene får, om de anses som et godt supplement til arbeidsstyrken eller om de rett og slett utkonkurrerer medarbeidere av kjøtt og blod. Eller om robotenes fremvekst vil bidra til et arbeidsliv med stadig vanskeligere kår for de menneskelige medarbeiderne. Spesielt i samfunn der det sosiale sikkerhetsnettet er langt mindre finmasket enn vårt her i Norge, kan dette føre til opphetede konflikter.
Det vil bli svært spennende å følge med på hvordan innfasingen av roboter i stor stil vil påvirke styrkeforholdet mellom arbeidsgiver-siden og arbeidstaker-siden. Streikevåpenets kraft ligger naturligvis i at ingen står parat til å overta dine arbeidsoppgaver hvis du tas ut i streik.
Den moralske kodeksen og frykt for sosial utstøting er en barriere som hindrer streikebryteri i dag, man kan trolig ikke vente at en slik æreskodeks finnes i en humanoid robot.
Så her er det på sin plass at myndighetene og partene i arbeidslivet er tidlig på ballen. For plutselig kan man være bakpå. Dette er scenarioer man bør begynne å ta inn over seg allerede nå.
Arbeidsmiljø
De humanoide robotene byr på enorme muligheter, men det er også store utfordringer. Et trekk jeg har merket meg i mye av de videosnuttene man har sett av humanoide roboter er vektlegging av interaksjonen med mennesker. At robotene kan settes inn i miljøer med andre mennesker er naturligvis en stor fordel, og et uttrykk for fleksbilitet og tilpasningsdyktighet, men jeg tror også at man må ta inn over seg at det ofte vil finnes ganske sterke incentiver for å gå i retning av arbeidsmiljøer som består utelukkende av roboter. At utviklingen vil gå i retningen av å benytte roboter som en erstatning for mennesker istedenfor som et supplement.
For tenk på hvor mye mer effektivt arbeidsmiljøet er om alle robotene, naturligvis koblet opp til hverandre via WiFi og IoT, ikke trenger å forholde seg til oss sarte og skjøre vesener av kjøtt og blod.
- Behovet for oppvarming eller kjøling, ofte en betydelig kostnad for de fleste bedrifter, kan kuttes ned til et minimum.
- Belysning? Hvorfor det?
- HMS-løsninger i produksjonshallen som skal beskytte mennesker? Bort med det!
- Arealer til kantiner, parkeringsplasser, toaletter, garderober og alt som ikke er direkte knyttet til selve produksjonen eller vedlikehold, bort med det!
Vi vil få et næringsliv i fremtiden der hensynet til produktivitet og effektivitet vil trumfe alt annet. Og selv om ikke dette nødvendigvis vil dominere det norske arbeidslivet med det første, så vil det være norske eksportbedrifter som vil konkurrere med bedrifter som vil innrette sin produksjon til 24/7-drift i optimaliserte omgivelser for å skaffe seg en konkurransefordel.
Verdien av "de myke verdiene" i en bedrift vil synliggjøres på en helt annen måte enn i dag dersom robotene kommer inn for fullt i arbeidslivet. For hva er vel den lokale hjørnestenbedriften uten de ansatte?
En utvikling på steroider
For oss som står på utsiden og kikker inn, er det vanskelig å få helt grep på
hvor fort utviklingen egentlig går innen AI og fremtidig digital
infrastruktur. Men en aner en teknologisk bølge som verden aldri har sett maken til, og at
den teknologiske utviklingen det neste tiåret frem i tid fort vil fortone seg
like stor som det siste århundret, selv så transformativt den hundreåprsperioden virker for oss nå. Hovedårsaken til denne spådommen er en konvergens av nye
gjennombrudd i ulike bransjer som skjer parallelt, der gjennombrudd i de ulike teknologiene
forsterker hverandre.
Slik utvikling av "Augmented reality" (AR) og utbygging av
5G-nettverk til sammen blir til 3 istedenfor 1 pluss 1.
Eller der
AI-utviklingen vil skaleres i et vanvittig tempo etter hvert som man får de
gjennombruddene man spår innen "Quantom Computing" (som i korte trekk innebærer en datakraft som er hinsides det vi opererer med i dag).
Selv uten Quantum computing-kraft, går utviklingen innen datakraft i et vanvittig tempo. Det er ikke mer enn noen få dager siden Nvidias toppsjef Jen-Hsun Huang annonserte en kraftig forbedret ytelse for selskapets nye
superchips, Blackwell, som slår knockout på dagens mikrobrikker fra selskapet,
kalt Hopper. Utviklingen går i et så forrykende tempo at Gordon Moores gamle læresetninger ikke lenger holder vann (se faktaboks om Moore's lov nederst i teksten).
Og en akselererende kraft i utviklingen av robotteknologi er at robotene lærer seg opp selv, ved hjelp av kunstig intelligens og trening, ikke slik det var med de første robotene, som ble forhåndsprogrammert. Selvlærende roboter er naturligvis en gamechanger for skalering for denne teknologien.
Moore's lov
Moore's lov, oppkalt etter Gordon Moore, medgrunnlegger av Intel Corporation, postulerer at antall transistorer som kan passe inn på en integrert krets vil fordobles omtrent hvert andre år. Denne observasjonen har vært en retningslinje for datasindustrien og har bidratt til den raske utviklingen av teknologi og økningen i dataytelse over tid. Moore's lov har vært en drivkraft bak den stadige forbedringen av datachiper, som har tillatt mindre, raskere og mer kraftige datamaskiner og enheter.
Det betyr at det er mye å glede seg til, eller å grue seg til, avhengig av hvor pessimistisk eller optimistisk man er innstilt til den teknologiske utviklingen.
En ting som er sikkert, er at Status Quo egner seg mer på Spotify-listen enn som forretningsstrategi de neste årene for alle som opererer i arbeidsintensive bransjer. Det inkuderer i aller høyeste grad såvel produksjonsbedrifter som logistikkterminaler.
OBS! Denne videoen er i robot-sammenheng en "gammel", men ofte vist slager når man skal vise potensialet til nye jobbroboter. Videoen er over ett år gammel.
