Fem sekunder etter at jeg ba bildegeneratoren DALL-E generere en bildeillustrajson av en lastebil som inkluderte AI og fargen blå, satt jeg igjen med denne unike illustrasjonen. Ingen kommer noensinne til å sitte igjen med det nøyaktig samme bildet.Datagenerert med AI-verktøyet DALL-E.
- Hopp på AI-karusellen, men tenk over konsekvensene
HALDEN: Uendelige muligheter og store fallgruver. Det oppsummerer i stor grad debattklimaet rundt kunstig intelligens og maskinlæring. Det betyr at menneskeheten må trå varsomt, samtidig som vi ikke lukker igjen døren for det fantastiske potensialet til intelligente systemer som språklæringsmodellen ChatGPT.
Den fjerde utgaven av AI+ International Conference on applied AI gikk av
stabelen i Halden 3. og 4. mai.
Det var en proff og på alle måter vellykket konferanse, arrangert for de som allerede er godt inne "i gamet", med fokus på praktiske bruksområder for kunstig intelligens innen blant annet helsesektoren, energisektoren og offentlig kommunikasjon. Gode brukercase finner man også i logistikksektoren, uten at det ble viet spesielt stor oppmerksomhet på årets konferanse.
Mye fokus på "motoren" - glemmer "bremsesystemet"
Med tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup og representanter fra bigtech-gigantene Google og Microsofts AI-miljøer, var det ikke fritt for at årets konferanse også tok for seg de mer etiske og problematiske forholdene rundt en teknologi som blir smartere og smartere.
Artikkelforfatteren
Glenn Lund er redaktør i Logistikk Inside.
Bakgrunn: Næringslivsjournalist med logistikk som fagområde.
Også bakgrunn innen kommunikasjonsbransjen og som fabrikkarbeider i produksjonsindustrien.
Utdanning: Cand.mag ved UiO innen samfunnsvitenskapelige fag.
Dette er en kommentar som står for artikkelforfatterens egen regning.
For å si det på transportspråket så jobber man innen kunstig intelligens mye med å lage en stadig kraftigere og bedre motor i kjøretøyet. Utviklingen går i rakettfart, og gårsdagens algoritmer har blitt nettopp det, gårsdagens.
Langt mindre trykk er det i den brokete forsamlingen som jobber i avdelingen for "bremsesystemer". Her er det dessverre lite fremgang å spore. Det regulatoriske rammeverket er skremmende langt "på hæla". I mangel av rendyrkede lover tilpasset AI, er det gjerne mer generelle lovgivninger innen for eksempel personvernlovgivning (GDPR) som danner det ytre rammeverket for AI-applikasjoner. Med andre ord lover som ikke var tiltenkt dette formålet i sin tid.
Det er derfor på høy tid å tette den enorme luken mellom AI-utviklingen i de store softwareselskapene og det etiske og juridiske rammeverket som EU, norske myndigheter og andre aktører ønsker å ha på plass. Om det i det hele tatt er mulig når en ser på takten i de to leirene.
De store softwareselskapene har stort sett tatt på alvor det ansvaret de har innen utvikling av kunstig intelligens. Men å overlate ansvaret til kommersielle interesser er naturligvis ikke veien å gå. Derfor stilles det for tiden store forventinger til EU-kommisjonens EU Artificial intelligence Act, et lovforslag som ble lagt frem nylig som foreslår reguleringer innen kunstig intelligens og kan gjøre Europa til en foregangsregion innen utvikling av kunstig intelligens.
Utvikler evner vi ikke planla for
Kunstig intelligens
Når man skal forklare hva kunstig intelligens er, hvorfor ikke bruke kunstig intelligens som eksempel? Vi spurte Chat GPT: "Hva er kunstig intelligens?". Her er svaret vi fikk:
Kunstig intelligens (KI) er en teknologi som bruker datamaskiner og algoritmer til å utføre oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. KI-systemer kan lære fra erfaring og forbedre ytelsen sin over tid gjennom maskinlæringsteknikker som nevrale nettverk og beslutningstakingssystemer.
KI brukes i en rekke applikasjoner, fra stemmegjenkjenning og bildegjenkjenning til autonome kjøretøy og naturlig språkbehandling. KI kan også brukes til å automatisere og forbedre beslutningsprosesser innenfor forskjellige bransjer, inkludert helsevesen, finans, produksjon og logistikk.
KI-teknologi har potensial til å transformere måten vi jobber, kommuniserer og lever på, men det er også viktig å være oppmerksom på etiske og sosiale implikasjoner av denne teknologien.
Kilde: Chat GTP
Litt av grunnen til at det haster er fordi de mest komplekse modellene allerede har begynt å vise evner innen felt de slett ikke var trent til fra softwareutviklernes side. Jon Jahren, direktør i Azure Cloud & AI i Microsoft Norway viste en kort videoanimasjon av hvordan et enkelt tre etter hvert utviklet grener som grep inn i andre grener og skaper helt nye grener med nye ferdigheter og bruksområder. Det er både fascinerende og spennende, men også skremmende.
Utvikling er bra, men kun når mennesker av kjøtt og blod sitter med kontrollen og eventuelle feilgrep kan reverseres. Når vi mister dette er det fare på ferde og på tide å trykke på bremsepedalen.
Tidligere digitaliseringsminister Nikolai Astrup (Høyre) sa det godt fra scenen i paneldebatten om behovet for klarere regelverk:
Avanserte algoritmer som ved hjelp av komplekse datasett har hjulpet oss i å ta bedre beslutninger, er ikke noen ny oppfinnelse. Det har i praksis vært en del av arbeidshverdagen vår siden de første computerne kom. Det var en "gamechanger" allerede den gang.
I flere tiår har disse algoritmene - bedre og bedre år for år - hjulpet transportplanleggerne med å optimalisere distribusjonsruter, hjulpet innkjøpere til å beregne riktig innkjøpsvolum og plukkerne på lageret til å plukke mest mulig effektivt.
Algoritmer har også hjulpet oss på fritiden. Netflix gir oss filmanbefalinger basert på våre egne preferanser.
Shazam finner ut hvilken kul sang du hører på bare du gir appen anledning til å høre et fem sekunder langt lydklipp.
Oppdatert værdata for temperatur og vindforhold på hytta kan du dra frem på Yr-appen når som helst.
Dette er kun tre vilkårlige eksempler fra hverdagen, det finnes hundrevis - om ikke tusenvis flere.
Grafen viser søk på AI på verdensbasis i Googles søkemotor fra 2018 og frem til idag. Det har vært en eksponentiell vekst siste halvår.Skjermdum: Google Trends
... så kom Chat GPT
Kunstig intelligens er sånn sett ikke noe nytt fenomen. Men hypen rundt begrepet har nådd uante høyder det siste halvåret. Generative verktøy som Midjourney og DALL-E som skaper digitale bilder, eller jungelen av ulike stemmegeneratorer, har naturligvis bidratt, men hovedæren for at kunstig intelligens har kommet på alles lepper de siste månedene er Open AIs store språklæringsmodell (Large Language Model), Chat GPT.
GPT står i dette tilfellet for Generative Pre-Trained Transformer, dette er altså en språklæringsmodell basert på kunstige neurale nettverk som er bygget på en såkalt transformer-arkitektur (for mange mest kjent som Deep learning-arkitektur).
Helt konkret vil det si at språklæringsmodellen er forhåndstrent (pre-trained) på enorme datasett med umerket tekst, og som gjennom milliarder av interaksjoner med mennesker bare vil bli i bedre og bedre stand til å generere helt ny tekst tilbake, en tekst som er nærmest umulig å skille fra menneskeskapt tekst.
I november ifjor slapp Open AI løs Chat GPT slik at et stort publikum kunne teste modellen, som var versjon 3.5 og som forholdt seg til datasett frem til 2021. Man kunne for eksempel ikke spørre den om været eller andre tidsaktuelle hendelser (Siden har Open AI lansert en kraftigere versjon, Chat GPT 4.0).
De som har vært en del av AI-miljøet har visst dette lenge og har også sett disse modellene i bruk i flere år, men nå har også vi andre fått opp øynene for en del av mulighetene. Noen av de ser vi allerede nå. Andre kan vi bare spekulere i og fantasere om.
Kan få samme påvirkningskraft som internett
Det som er sikkert er at det for mange bransjer og bedrifter ligger vanvittige effektiviseringspotensial i potten.
Til den historien hører også de medarbeiderne som får arbeidshverdagen sin dramatisk forandret - hvis de i det hele tatt får noen jobb å gå til. Det er ikke gitt at alle klarer å tilpasse seg.
Avanserte språkmodeller og mer og mer avanserte algoritmer innen en rekke felt kan fort ende opp med å by på de samme revolusjonerende omveltningene i samfunnet som internett gjorde i sin tid.
Verdensveven har vært til det gode, men også den har bydd nye og ukjente utfordringer. Det er også fortsatt en plattform og et medium som er i en dynamisk endring.
Felles for de som har lyktes i næringslivet de siste 20-30 årene er at de stort sett har omfavnet de mulighetene internett og en mer digitalisert hverdag har gitt, mens de som klamret seg fast til det kjente og kjære uten å bli del av den digitale reisen havnet bakpå.
I dag skal man lete lenge etter suksessrike bedrifter som verken har kostnader til internett eller mobiltelefoni i driftsregnskapet. Derfor tror jeg det er lurt å rette mer fokus mot hvilke muligheter kunstig intelligens kan gi bedriften din. Der er jeg helt på linje med Alexander Haneng i Posten som jeg intervjuet på konferansen.
