Det svarer Oslos havnedirektør, Ingvar M. Mathisen, på Logistikk Insides spørsmål om hvordan fremtidige handelsmønstre vil påvirke transport- og logistikkfunksjonene.
- Hvilke utfordringer står transport- og logistikkbransjen overfor i 2023?
- Transport og logistikkbransjen står overfor mange utfordringer for i 2023. De jeg ønsker å fremheve her er følgende:
• Sjåførmangel: Det mangler flere hundretusen lastebilsjåfører i Europa, et tall som er forventet også å øke i årene som kommer (ref. kilde https://www.yrkesbil.no/rekruttering-the-international-road-transport-union-iru-transport/ny-rapport-sjaformangelen-kan-tredobles-innen-2026/4031251
Om Årsmeldingen:
Logistikkjournalist, Per Dagfinn Wolden, tidligere redaktør i Logistikk Inside, står bak "Årsmeldingen".
Vi har i anledning jul og nyttår oppsummert logistikkåret 2022 og spurt noen sentrale bransjeaktører om hva som vil prege transport- og logistikkbransjen i 2023, og hvilke utfordringer næringen står overfor.
Det gir en mulighet for nærskipsfarten og havnene til å øke godsvolumene på den miljøvennlige sjøveien.
• Redusert salg av forbruksvarer: Kombinasjonen av sterk vekst mht. drivstoff- og strømpriser, stor økning i konsumprisindeksen - som overstiger lønnsveksten - og renteøkningene medfører at vi konsumenter får redusert kjøpekraft. Vi ser allerede at det medfører til reduserte containervolum, noe som vi forventer vil fortsette godt inn i 2023.
• Geopolitikk: Effekten av Russlands tragiske invasjon av Ukraina vil fortsette å gjøre seg gjeldende i 2023. De direkte følgende for Oslo Havn forventes ikke å gjøre seg gjeldende i større grad på godsvolumene over våre kaier.
• Forsterket fokus på klima- og miljø: Norske havner og sjøtransporten er allerede verdensledende på de fleste områder, et arbeid som bare vil intensifieres i 2023 – mer om det under.
- På hvilken måte tror du transport- og logistikkbransjen kan bidra til et bedre miljø?
- I følge SSB kommer nesten en tredel av de totale norske klimagassutslipp fra transport, og hvor over halvparten kommer fra veitrafikk. Det er derfor viktig å få flyttet mer av godstransporten over på den klima- og miljøvennlige sjøveien. Havner og rederier må arbeide for etablering av mer land-strøm for flere skip, ladestrøm og legge til rette for de nye energiformene hydrogen, metanol og/eller ammoniakk etc. I dag bunkrer ingen skip regulært i Oslo, men når de nye energiformene tas i bruk så må flere bunkre også i Oslo pga. redusert energitetthet.
- Hvordan kan ditt selskap bidra til å minimere CO2-utslippene?
- Oslo kommune og Oslo Havn har en av de mest ambisiøse klimakutt-målene i verden, og hvor Oslo Havn – inkl. havnens kunder – skal kutte utslippene av klimagass med 85% innen 2030. Handlingsplanen «Oslo Havn som nullutslippshavn» viser hvordan videre utbygging av infrastruktur i havnen, partnerskap og støtteordninger skal ta i bruk utslippsfrie løsninger. Kursen er tydelig. Oslo kommune etterspør og krever nullutslippsteknologi i alle sektorer. Det vil bidra til at skip og havn når eksisterende reduksjonsmål og kan bli utslippsfri på sikt. Det er satt klare mål innen 2030, med 85 prosent reduksjon av dagens klimautslipp. Deretter vil det jobbes videre for at Oslo havn skal være en nullutslippshavn på sikt.
Mathisen viser også til at Color Lines cruiseferger - som går mellom Oslo og Kiel – fikk tilgang til landstrømanlegg allerede i 2011.
- I Sydhavna kan sementbåtene til Heidelberg koble seg til landstrøm (etablert i 2022). Det neste, naturlige steget er å etablere landstrømanlegg for containerskip. Oslo havnestyre har nylig vedtatt å bygge landstrømanlegg for cruiseskip på Revierkaia på Vippetangen.
- Hvor viktig er det at transport- og logistikkbransjen går i en mer miljøvennlig/bærekraftig retning?
- Det er svært viktig at transport- og logistikkbransjen går i en mer miljøvennlig/bærekraftig retning. Havnene vil ha en helt sentral rolle i det grønne skiftet, og de nye energiformene vil fordre at skipene bunkrer oftere. Norge er verdensledende i dette skiftet, noe som gir store muligheter for norsk teknologi og selskaper til å eksportere denne til andre land og verdensdeler.
- Hva blir det viktigste innen digitalisering og automatisering i 2023?
- For de norske havnene og rederiene er prosjektet Norsk digital havneinfrastruktur av stor interesse. Prosjektet skal etablere en digital infrastruktur i norske havner, og som vil effektivisere og endre måten havnen drives på. Oslo havn er prosjekteier for digitaliseringsprosjektet «Norsk digital havneinfrastruktur», og som er et samarbeidsprosjekt mellom ni norske havner og Kartverket. Kartverket har vært prosjektleder, mens Grieg Connect inngår som underleverandør i prosjektet, forteller Oslos havnedirektør.
Prosjektet har som mål å etablere en digital infrastruktur i alle norske havner. Kystverket har gitt støtte igjennom tilskuddsordningen, og som skal brukes til investering i effektive og miljøvennlige havner.
Ifølge Mathisen viser prosjektet et spare-potensial på inntil 10 milliarder kroner over en 10-årsperiode for havner, rederier og agenter, gjennom økt effektivisering, forenkling etc.
- Hva betyr dette for å redusere miljøbelastningen?
- Dette prosjektet vil bl.a. medføre mer effektive havneanløp, og hvor et skip kan slakke farten for å komme til en havn når kaien er ledig og ikke måtte vente på reden. Det vil også redusere kommunikasjonen mellom havn, rederi, skip og agent betraktelig, noe som vil redusere klima- og miljøbelastning.
- Hva skjer med de ansatte ved automatisering?
- Den industrielle revolusjon med ny teknologi har medført at arbeidsoppgaver kan gjøres mer effektiv eller av maskiner. Dette vil bare fortsette, og kanskje i økende omfang da teknologiske fremskritt synes å gå stadig raskere.
- Vil funksjoner forsvinne?
- Noen funksjoner vil forsvinne, og noen av disse vil bli erstattet av andre behov for kompetanse.
- Vil ansatte bli overflødige?
- Ja, noen kan bli overflødige hvis de ikke ønsker eller evner å omstille seg etterspørsel etter ny eller endret kompetanse. Det er her viktig at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner samarbeider tett også med utdanningsinstitusjoner, slik at arbeidstakere/ledere blir utdannet med rett kompetanse mht. fremtiden.
- Hvilke nye funksjoner må fylles?
- Det blir åpenbart en økt etterspørsel etter arbeidstakere med digital kompetanse. Da er det viktig at det er et fokus på dette i alle ledd. I tillegg så er omstillingsdyktighet en kompetanse som blir stadig mer etterspurt.
- Hva med framtidige handelsmønstre, og på hvilken måte vil dette påvirke transport- og logistikkfunksjonene?
- Den geopolitiske situasjonen mht. krigen i Ukraina og forholdet særlig mellom USA og Kina vil påvirke de fremtidige handelsmønstre. Flere vestlige industrivirksomheter planlegger for-/flagger produksjonen hjem igjen. Et nylig eksempel er Apple som vil flytte deler av iPhone produksjonen tilbake til USA. For Norge så anser jeg at denne trenden ikke vil ha stor innvirkning på transport- og logistikkfunksjonene, da disse produktene ikke vil bli produsert i Norge. Derimot så vil f.eks. EU-lovgivning, slik som forbud mot bruk av jomfruelig trevirke for IKEA-møbler, medføre et økt behov for eksport av trevirke for resirkulering, og som innsatsfaktor i produksjon av nye møbler, avslutter Oslos havnedirektør, Ingvar M. Mathisen.
