Direktekjøringsordningen: Fortsatt usikkert om utfasingen utsettes

Direktekjøringsordningen er en næringslivsvennlig importordning som har eksistert siden 1970-tallet. Den tillater at varer som krysser grensen kan kjøres direkte til varemottager. Selve deklareringen kan utsettes inntil varen hentes ut av tollager eller maksimalt i ti dager etter grensepassering.

Løsningen har bidratt til en forholdsvis smidig vareinnførsel til Norge, men den står for fall. Det er det også tungtveiende grunner til. Økt behov for kontroll med hvilke varer som slipper inn i landet, har medført at Tolletaten ruster opp og skal gå over til et regime der de på sikt vil vite om alle varer før de ankommer grensen. Slik kan de blant annet foreta en mer målrettet kontroll av varene.

Ifølge Tolletatens egen tidslinje vil direktekjøringsordningen fases ut for alle transportformer i mars 2024. Tilbakemeldingene fra en nær sagt samlet logistikknæring er at dette er for tidlig.

- I realiteten vil ikke direktekjøringsordningen eksistere etter høsten 2023. Den tredje fasen, som skal avvikles mars 2024 er rent illusorisk. Ettersom alle varer må deklareres fra fase to, altså september/oktober, slik det står nå, vil direktekjøringsordningen i praksis bli avviklet da, sier Martin Berntzen Often, jurist i NHO Logistikk og Transport.

Så hva er egentlig problemet, sett fra logistikknæringens ståsted?

I de 34 høringssvarene Tolletaten mottok i fjor høst er det mange bekymringsmeldinger. Omkvedet er at næringslivet mener at tidslinjen til Tolletaten er for stram og at utfasingen burde utsettes – helst til 1. januar 2025. Slik kan næringslivet forberede seg og man kan få testet alle systemer, forberede aktørene i verdikjeden som skal bidra med input og å tilpasse bemanningen. Mange ser for seg at den nye tollhverdagen vil kreve 24/7-bemanning.

Tolletaten: - Høring utsatt til mars

I forbindelse med Tolldagen 24. november ble det varslet en ny høringsrunde i januar. Denne er nå utsatt til mars.

- Høring nummer to, som var planlagt utsendt i løpet av januar, er ytterligere utsatt. Hovedårsaken er at vi mottok flere innspill i den første høringsrunden der aktørene viser til utfordringer med tidsplanen for utfasing av direktekjøringsordningen. Vi betrakter disse innspillene som viktige og trenger mer tid til å analysere implikasjonene av dem. Ny dato for utsendelse er foreløpig ikke besluttet, men vi legger opp til å sende høringen ut i løpet av mars 2023, forklarer pressevakt Thore Simenstad i Tolletaten..

At det tar lang tid å komme til en avklaring om utfasingen, taler ifølge NHO Loigistikk og Transport for at også utfasingen må utsettes.

- Omleggingen er en prosess det er vanskelig for næringslivet å påbegynne, før Tolletaten publiserer planen for hvordan den nye ordningen skal fungere i praksis. Per dags dato vet vi for lite, påpeker Often.

- Næringslivet må få tid til å sette seg inn i reglene og tilpasse organisasjonene. Ikke minst må man få på plass IT-systemer som skal benyttes, understreker han.

Forhåndsdeklarering for animalske og vegetabilske produkter fra «tredjeland»

Allerede ved nyttår var det et viktig produktsegment innen næringsmidler som måtte tilpasse seg et nytt regime. Fra 1. januar ble det innført et nytt regelverk for import av visse animalske og vegetabilske produkter fra tredjeland, dvs. som ikke er med i EU eller EØS (eller Sveits). Disse er pliktig å benytte EUs felles innførselsdokument om helse, også kjent som CHED (Common Health Entry Document). Dette innebærer at varene må ha godkjennelse av Mattilsynet før de kan innføres til landet. Formålet med kontrollen på grensestasjonene er først og fremst å sikre at animalske og ikke-animalske næringsmidler innføres i tråd med bestemmelsene i EØS-avtalen, og ikke sprer smitte og farlige dyre- og plantesykdommer.

Often påpeker at vareomfanget er større enn mange kanskje tror:

- «Tredjeland» i denne sammenheng er ikke bare Kina eller andre fjerntliggende land, det er også store handelspartnere som Storbritannia og Tyrkia. Og varene kan være alt fra hasselnøtter, til kjøtt og diverse oljer med animalske bestanddeler. Det er et stort spenn, og bestemmelser som påvirker mange norske importører, sier han.

Retningslinjene og tollprosedyrene ble først ferdig fra Tolltetatens side under to uker før de skulle innføres.

- Hvordan har prosessen med forhåndsdeklarering fungert for disse varene, har det gått greit de første ukene eller har det blitt mye ekstra utfordringer for næringslivet?

- De tilbakemeldingene vi har fått er at det faktisk har gått ganske greit de første ukene, men at det er litt mer tungvint enn tidligere, sier Often.

- Mangler tilrettelagte IT-systemer fra Tolletaten

Gjennom mer enn 100 års drift har Harald Halvorsen Spedisjon AS blitt et ettertraktet kompetansehus for næringslivet for bistand innen tollbehandling og dokumenthåndtering ved import og eksport av varer. Selskapet har også vært en aktiv samarbeidspartner i utviklingen av den nye Digitoll-løsningen. På vegne av små og store kunder håndterer selskapet mye import av kontrollpliktige næringsmidler med krav til utstedelse av CHED før innførsel. Daglig leder Harald Halvorsen d. y. i Harald Halvorsen Spedisjon AS deler Oftens syn om at importen for CHED-pliktige varene har gått relativt greit de første ukene i 2023.

- Ja, det har det. De store problemene har heldigvis uteblitt, og vi har fått inn varene som har kommet, sier han.

Men han ser ingen grunn til å skjønnmale overgangen.

- Det er jo mer tungvint. Det har blitt innført flere manuelle prosesser som fører til dobbeltarbeid for oss som tollrepresentant. Dette skyldes blant annet at Tolletatens elektroniske system foreløpig i liten grad er tilrettelagt for implementeringen av det nye tollregelverket og de digitale løsningene for gods som ankommer norsk havn og lufthavn ikke er ferdig utviklet, sier han.

- Vi må derfor sende melding om CHED-pliktige varer til Tolletaten per epost. Datakravene som stilles fra Tolletaten for behandling av deklarasjonene gjør at vi må gå inn og ut av EUs nettportal for utstedelse av CHED og Tolletatens elektroniske system flere ganger når vi behandler samme oppdrag. Ideelt sett burde de digitale løsningene som skal understøtte regelverket ha vært på plass før implementering og bidratt til en forenkling for næringslivet, - ikke motsatt, mener han.

Han kan også fortelle om en importhverdag der veien blir litt til «mens man går».

- Heldigvis har Tolletaten lagt seg på en linje der de viser en smidighet nå i en overgangsfase, slik at vi løser de utfordringene som oppstår underveis, sier Halvorsen.

For egen del opplever han samarbeidsklimaet med både Tolletaten og Mattilsynet som godt. Halvorsen har vært i tett dialog med begge disse myndighetsinstansene i forkant endringene, for å sikre at det ikke oppsto forsinkelser i forbindelse med tollbehandling og grensekontroll av varene etter årsskiftet.

- Er det noen utfordringer som peker seg ut?

- Når det gjelder avviklingen av direktekjøringsordningen generelt er hovedutfordringen at de digitale løsningene som skal tilrettelegge for deklarering før grensepassering foreløpig mangler. Det er også mange praktiske spørsmål som fortsatt er uavklart fra Tolletatens side. Dette i seg selv er en god nok grunn til at det er nødvendig med en lengre overgangsperiode før direktekjøringsordningen fases ut, påpeker han.

Ved etterlevelse av deklarasjonsplikten og innsendelse av tolldeklarasjonene er næringslivet nødt til å forholde seg til Tolletatens elektroniske system kalt TVINN. I dette systemet stilles det i dag blant krav til angivelse av transportmiddelets nasjonalitet og tollkontor for grensepassing sammen med forventet ankomstdato for sendingene. Disse transportopplysningene foreligger som regel først rett før ankomst. Ofte oppstår det endringer underveis i frakten: Varene lastes om til en annen bil eller sjåføren velger en annen rute enn opprinnelige planlagt.

- Kravene til angivelse av transportopplysninger i TVINN er et stort hinder for at man kan forberede importdeklarasjon før ankomst for langt flere sendinger enn det vi gjør i dag, forklarer Halvorsen. Tolletaten må fjerne disse datakravene i TVINN, slik at omleggingen til et nytt regelverk kan skje raskere. Fjerningen av dette kravet bør skje parallelt med at Tolletaten videreutvikler den nye Digitoll-løsningen for elektronisk melde- og fremleggelsesplikt. Det burde være tilstrekkelig å angi dataene for det samme varepartiet i ett system eller på ett sted, poengterer Halvorsen.

Ved siden av fjerningen av direktekjøringsordningen er innføringen av elektronisk melde- og fremleggelsesplikt den kanskje største endringen som vil følge av det nye tollregelverket. I dag oppfylles melde- og fremleggelsesplikten ved at transportør stopper og presenterer tolldokumentene som medfølger transportmiddelet til Tolletatens tollkontor på grensen. Slik vil det også fortsette å være inntil det er mulig å behandle flere typer transportmidler og leveranser i Digitoll-løsningen.

Behov for tid til omstilling i alle ledd

I Halvorsens høringssvar i høst påpekte de at Tolletaten i utgangspunktet indikerte at de nye prosedyrene og digitale løsningene skulle presenteres på sensommeren i fjor. Det skjedde ikke, noe som har medført at det fortsatt hersker en usikkerhet i logistikkbransjen rundt den praktiske implementeringen av det nye regelverket. Næringslivet får liten tid til å sette seg inn i kritiske systemverktøy, hvis gjennomføringsplanen ikke utsettes i tråd med Tolletatens egne forsinkelser.

Halvorsen understreket dessuten viktigheten av at aktørene i forsyningskjeden – både i Norge og i utlandet – får mulighet til å koordinere seg og etablere nye rutiner for dokumenthåndtering og datautveksling.

- Næringslivet står ovenfor en formidabel omstilling som vil kreve mye tid og mange ressurser, sier Halvorsen. Tolletatens tilnærming til utviklingen av nye Digitoll-løsningen gjør at logistikkbransjen selv må definere nye standarder og etablere egne systemer for kommunikasjon og datautveksling mellom aktørene i forsyningskjeden for å imøtekomme myndighetens krav. Det er vanskelig å iverksette dette arbeidet så lenge Tolletatens løsninger fortsatt ikke ligger fast.

Både Halvorsen og mange andre aktører i bransjen venter nå i spenning på den endelige gjennomføringsplanen til Tolletaten og mer detaljert beskrivelse av de nye rutinene og systemene. Denne informasjonen skal komme i den neste høringsrunden i mars 2023.