- Stor interesse for nearshoring

Det sier Daniel Karlsson, partner og administrerende direktør i ARC Consulting, i en Teams-samtale med Logistikk Inside.

Det er 20 år siden han etablerte konsulentvirksomhet i Kina for å gi bedrifter interkontinentale råd. Enten bedrifter i vesten som ønsket å sette opp forsyningslinjer, produksjon eller selge varer i Asia, eller vice versa.

For asiatiske selskaper er det riktignok sjelden aktuelt å etablere produksjon i Europa, men det hender ofte at de ønsker bistand i forbindelse med "market entry" for å tilby sine produkter og tjenester til europeiske kunder.

ARC Consulting er en del av ARC Group, og av gruppens om lag 150 ansatte jobber om lag halvparten i konsulentselskapet Karlsson var med å etablere (den gang under navnet Asia Perspective). Selskapet slo seg først opp som en link mot Kina, men i takt med at produksjonsmønstre har endret seg har de etablert kontorer i andre land i Asia i tillegg. Nå er det fire kontorer i Kina, fem i Sørøst-Asia og ett i India.

Sterk leverandørbase

Kinas fremvekst til å bli verdens største produksjonsland for noen årtier siden har vært spektakulær, der man spesielt rundt de store kystbyene har etablert store industri-klynger som dominerer på verdensmarkedet. 

Men selv om Kina fortsatt er den klart største aktøren i regionen, seiler andre land opp som stadig mer attraktive handelspartnere. Velstandsutviklingen i Kina har presset opp lønningene de siste årene.

De ligger naturligvis langt unna norske lønninger, men det siste tiåret har lønnsgapet krympet. Sammenliugnet med norske lønninger er det fortsatt mye å gå på, men i en regional målestokk bidrar den sterke lønnsutviklingen at andre land kan kapre markedsandeler. 

Der en gjennomsnittlig kinesisk fabrikkarbeider i 2012 tjente drøyt 38.000 kroner i året (i 2012-kroner), hadde den økt med drøyt 100.000 kroner i 2022, til 139.000 kroner. 

Her er det også verdt å påpeke at valutakursen for kinesiske yuan har endret seg en del i forhold til NOK. Fra å være mindre verdt enn norske kroner i 2012, har yuan styrket seg betraktelig og ligger nå godt over den norske kronen i verdi. 

Her ligger naturligvis også en del forskjeller mellom ulike bransjer og sektorer, og hvorvidt de ansatte besitter en eller annen form for teknisk spesialkompetanse.

En konsekvens av høyere lønnsnivå er at en del vestlige bedrifter har valgt å flytte produksjonen til land med enda billigere arbeidskraft. Dette skjer gjerne for de minst komplekse produktene, ettersom Kinas største fortrinn fortsatt er den velutbygde leverandørindustrien.

- Og nettopp leverandørsituasjonen er også noe av utfordringen med å flytte produksjonen til Europa. Det er for mange et av de største hindrene for en nearshoring, påpeker Karlsson.

- Det hjelper jo ikke å kun legge monteringen til Europa, for hele leverandørindustrien er jo fortsatt i Kina, enten det er snakk om batterier, elektronikk eller plastdeler. Hvis dette likevel fortsatt er i Kina, er det vanskelig å eliminere risikoen med lange verdikjeder, det som ofte er utfordringen man ser med å ha produksjon i Kina, sier han.

- Dessverre er det nok slik at mange av de produktene man får kjøpt i norske butikker, de kan man ikke flytte tilbake til Europa eller Skandinavia sånn helt uten videre. Man mangler den nødvendige leverandørbasen. Den ligger i Asia og det vil ta lang tid å endre på det, legger han til.

Stor interesse for near- og onshoring

«Nearshoring" innen logistikk og produksjon refererer til praksisen med å flytte produksjons- eller logistikktjenester til land som ligger geografisk nærmere, i stedet for å outsource til land langt unna. 

Hovedgrunnen til å velge en slik strategi er for å redusere avstanden mellom produksjon og marked, og dermed redusere leveringstider, transportkostnader samt å styrke fleksibiliteten i forsyningskjeden. Med uro i Rødehavet, krig i Ukraina og minnene etter Ever Given og pandemien fortsatt friskt i minnet, er mange norske bedrifter mer åpne for å foreta en strategisk kursendring for vareflyten.

- Jo flere ganger en «brenner seg» med at det er problemer i forsyningskjedene, jo mer vil en undersøke om det er en god idé å trekke produksjonen nærmere hjemmemarkedet. Vi har derfor opplevd en veldig stor pågang fra selskaper som vurderer å flytte hele eller deler av sin produksjon til Europa eller source varer fra Europa istedenfor Asia. Vi har gjort veldig mange studier for våre kunder innen dette feltet, og for noen gir det absolutt mening, mens for andre blir det med tanken, sier Karlsson.

ARC Consulting gir råd til kunder fra hele verden, blant disse en betydelig del svenske, men også noen norske selskaper.

- At det er flere henvendelser fra svenske enn norske selskaper henger også sammen med næringslivsprofilen i de to landene, der det er flere typiske industriproduksjonsbedrifter i Sverige enn i Norge, minner Karlsson om.

Men selv om selskapet mottar mange henvendelser om "nearshoring", sitter det langt inne for bedriftene å ta steget fullt ut, forteller han.

Kostnader kan være en "showstopper"

Vårens viktigste konferanse: Hold av 29. mai!

- Å få utført en mulighetsstudie og å diskutere noe på et styrerom er én ting, men dette treffer jo også de som skal utføre oppgavene i den operative driften, og da vil en ofte se at det ofte er en del praktiske utfordringer i veien. For ikke å snakke om de økonomiske konsekvensene. De er ofte en "showstopper", sier Karlsson.

Han viser til at det ikke er uten grunn at Kina og Sørøst-Asia har seilet opp som den dominerende regionen globalt for produksjon og montering. Kombinasjonen av en utviklet leverandørindustri, stordriftsfordeler og lavere lønninger enn i Europa, har gitt regionen store konkurransemessige fortrinn. Det er ikke gjort i en håndvending å tette dette gapet.

- Å ta hjem produksjonen kan være riktig for noen, men for mange vil dette gi økte kostnader. Og da er spørsmålet om kundene er villige til å betale? Og med det kanskje også bidra til nye runder i inflasjonskarusellen, sier Karlsson.

Size. Price. Automation

Det finnes produktgrupper som er mer aktuelle enn andre. Han mener at det særlig er tre egenskaper ved produktene som vil avgjøre hvor egnet de er for å trekkes til Europa: Varens verdi, produktets størrelse samt muligheter for automasjon.

- Det første punktet er verdien på varen. For varer som har høy verdi er det ofte mer "å gå på" økonomisk enn produkter som har lav verdi, påpeker han.

- Det andre punktet er størrelsen på varene, noe som har stor betydning for transportkostnadene. Om produktet tar opp mye plass utgjør fraktkostnadene gjerne en betydelig del av de kostnadene bedriften har. I slike tilfeller, der det ikke skal så mange produktene til før en container er full, der ligger forholdene mer til rette for å flytte produksjonen enn for små produkter. Derfor har man for eksempel sett at en del møbelproduksjon er hentet tilbake igjen til Europa, forteller han.

- Og det siste punktet er at varer som egner seg for automasjon, kan være aktuelt å ta hjem. Lønningene i Asia er det umulig å konkurrere med, men om man har produkter som egner seg for automasjon, da åpner det seg muligheter. Ikke bare for å produsere i lavkostland i Europa. Med automasjon, nye produksjonsmetoder og bruk av "big data" og lignende, så kan produksjonen til og med bringes helt hjem til Skandinavia, sier han og viser til at det er flere vellykkede eksempler på dette.

Om en, eller helst alle de tre, faktorene spiller sammen, da har man ifølge Karlsson en spesielt interessant kombinasjon for et near- eller onshoring-prosjekt.

- Hvilke land og regioner er det mest interessant å flytte produksjon til?

- Tidligere var det gjerne Polen og de baltiske landene, men her har det vært sterk prisvekst, og det gjør at de ikke er like attraktive som for noen år siden. De landene som har vokst frem som mer attraktive land for nearshoring er land i Svartehavsområdet, som Tyrkia, Bulgaria og Romania. I disse landene ligger lønningene en del lavere, forteller Karlsson.

Han peker på at man trolig vil se en økning av nearshoring-konsepter til Europa i fremtiden, og da ligger Polen og Tyrkia godt an.

- Man har ikke flyttet så mye produksjon enda, men man ser at man har flyttet en del av innkjøpspunktene tilbake til Europa. Spesielt til Polen og Tyrkia. Da vil det påvirke innkjøpene på sikt, spår han.

«Friendshoring» vokser

«Friensdhoring» er et begrep som er nært beslektet med nearshoring, men refererer her til praksisen med å legge produksjon og kjøp av varer og tjenester til samarbeidspartnere i land som oppfattes som "vennligsinnede". I dette ligger det dermed en større grad av politisk motivasjon, for eksempel slik man så da norske bedrifter kuttet all handelsforbindelse med Russland i forbindelse med invasjonen i Ukraina. Eller der man av frykt for en krig mellom USA og Kina over Taiwan velger å redusere risiko ved å gå ut av det kinesiske markedet. Men istedenfor å trekke produksjonen "hjem" ønsker man å beholde en del av de fordelene som følger med å source fra Asia.

Ifølge Karlsson så man en markant dreining mot friendshoring for vestlige bedrifter fra 2018. Da Trump-administrasjonen innførte høye skattesatser på en rekke kinesiskproduserte produkter i forbindelse med det man gjerne omtaler som «The Trade Wars» mellom USA og Kina. Her ser man at Vietnam seiler opp som en ny industriell stormakt.

Det har også medført at Karlsson selv har bosatt seg i landet. At vi treffer ham på Teams-lenke fra Stockholm istedenfor i Ho Chi Minh skyldes at store deler av landet, i likhet med Kina, stenger ned for feiring av nyttår.

- En må huske på at Vietnam var en del av Kina i nærmere 4000 år. Da smitter en del tradisjoner over, smiler han.

- En fordel med nyttårsfeiringene er jo at dette er årlige og faste perioder man kan planlegge for. Det er jo de uforutsette hendelsene som skaper usikkerhet i forsyningskjedene bedriftene i Europa først og fremst ønsker å eliminere, påpeker Karlsson.

Store internasjonale selskaper som Apple, Samsung, Nike, Adidas, LG og Foxconn har flyttet produksjonslokaler fra Kina til Vietnam. «The Trade Wars» og høyere tolltariffer til USA spiller en rolle, men også uavhengig av dette ville Vietnam seilt opp som et attraktivt marked. Lønningene er gjennomgående lavere enn i Kina for sammenlignbar produksjon, landet oppfattes generelt som næringslivsvennlig og det er en stor grad av politisk stabilitet. Nærheten til Kina, både geografisk og kulturelt, har bidratt til et godt klima mellom landene, slik at Vietnam nyter godt av gode leverandørkjeder i Kina. Og selv om landet ikke kan konkurrere mot størrelsen på arbeidsstyrken i Kina, er den likevel betydelig i et land med 95 millioner innbyggere. Landet har dessuten igangsatt en infrastrukturoffensiv innen logistikk- og shipping for å tiltrekke seg flere utenlandske handelspartnere i fremtiden.

India - en potensiell global supermakt

- Hva med India? Det er et folkerikt land som ligger nærmere enn Kina?

- Ja, også India har begynt å bli et mer interessant land. De har en veldig godt utdannet befolkning. Men det er fremdeles et litt umodent produksjonsmarked. Det er mer byråkratiske hindre, og de har et litt mer komplisert skattesystem, i tillegg til at infrastruktur for logistikken er dårligere utbygd enn Kina, sier Karlsson. Før han igjen peker på en ofte oversett ulempe:

- En annen utfordring er at de mangler bredden i leverandørindustrien som Kina kan skilte med. For mens Kina har en tett og god relasjon med for eksempel Vietnam, og i stor grad støtter opp under Vietnams vekst, er det et mer anstrengt forhold mellom India og Kina, påpeker Karlsson.

Han har likevel tro på at India, ved hjelp av næringslivvennlige reformer og mer tid til å modnes, med tider og stunder kan bli et attraktivt land for produksjon. Dette er samme modningsreise Kina måtte gjennom i sin tid.

Tror ikke på kinesisk invasjon av Taiwan

I nyhetsbildet hører man ofte om konflikten rundt Taiwan. Den lille øystaten har tette historiske bånd til Kina.

- Du som bor i regionen, hvordan opplever du denne interessekonflikten? Hva tenker du om at Kina kanskje kan tenkes å invadere Taiwan og erklære det som en del av «ett Kina» og i tråd med landets gjeldende politikk?

- Personlig tror jeg ikke det er noen stor sjanse for at Kina går inn med militærmakt i Taiwan. Den sjansen tror jeg er liten, og også mindre enn den var for noen år siden. Etter å ha sett hvor mye ressurser Russland måtte inn med i Ukraina uten at de har klart å vinne krigen, tror jeg de ser utfordringene med å legge seg ut med verdenssamfunnet, ikke minst vesten. Jeg opplever også at Kina har kommet ganske godt inn i varmen globalt. Dette har vært en klar dreining fra jeg kom til Kina første gang for noen tiår siden. Og da er handelen med USA og Europa viktig. Når det er sagt, så var jeg blant de mange som ble veldig overrasket da Russland gikk inn i Ukraina i februar 2022 og skapte «Del 2» i konflikten med Ukraina. Så risikoen for en kinesisk invasjon og dermed åpen militærkonflikt med USA ligger der og gnager, sier han.