- Ikke alt er lønnsomt å elektrifisere

Det begynner for alvor å haste med omstilling og gode løsninger dersom Norges klimamål skal nås. Det siste halvåret har stadig flere fageksperter advart om at dagens klimapolitikk ikke fører oss i mål når det gjelder forpliktelsen om 55 prosent utslippskutt innen 2030. I år kom også en klimarapport fra Miljødirektoratet, som inneholdt et oppdatert kunnskapsgrunnlag med 85 tiltak for hvordan Norge skal nå disse forpliktelsene. Det er selvfølgelig positivt at direktoratet anser 2030-klimamålet som mulig å nå, men rapporten er mangelfull ved at den bare peker på at det må betydelige virkemiddelpakker til, uten å være tydelig på hvor omfattende de må være. Det er ingen tvil om at det må store muskler til for å få fart på nødvendige reduksjoner av klimagasser.

Ta veitrafikken, som vi jobber mest med, som et eksempel. Utslippene i den sektoren er høyere i 2021 enn i 1990. Hvis veitrafikken skal bidra med samme andel reduksjon som de nasjonale kravene, det vil si å redusere utslippene med 55 prosent innen 2030 sammenliknet med 1990, så må utslippene fra veitrafikken ned med over 60 prosent fra nivået i 2021.

For at vi skal klare dette, er vi helt nødt til å ta i bruk alle fornybare energikilder. Dagens politikk favoriserer enkeltteknologier. Det mener vi er feil. Vi har verken tid eller råd på klimaets vegne til å plukke vinnere. Vi må snarere ta i bruk alle løsninger som bidrar til utslippsreduksjoner. Det er markedet som bør velge energibærere – ikke myndighetene, og en mer diversifisert energimiks er også bedre for forsyningssikkerheten.

Det er nok av de som vil elektrifisere, men alt er ikke lønnsomt å elektrifisere. Derfor er fornybar gass et godt alternativ i deler av markedet og industrien.

Som drivstoff til transportsektoren kan biogass og hydrogen være viktige energibærere til tungtransport og sjøfart.

Og samlet sett er gass viktig i framtidens transport for å bidra til å redusere klimagassutslipp, forbedre luftkvaliteten og diversifisere drivstoffkilder og fremme bærekraftige transportløsninger.

Drivkraft Norge representerer selskapene som forsyner landet med drivstoff og energi, og har medlemmer som spiller en viktig rolle i å få ned utslippene fra transportsektoren. Våre medlemmer er sånn sett like, men de er også ulike fordi de satser på flere forskjellige energiformer. Lading, biodrivstoff og biogass, hydrogen, LPG og etter hvert bio-LPG for å nevne noen. Det anser vi som en styrke, fordi vi tror fremtidens energimiks består av mange energibærere, ikke bare én.

Derfor er vi opptatt av å premiere utslippsreduksjoner fremfor å plukke teknologiske vinnere. Og helt konkret mener vi at et reduksjonspliktsystem vil være et treffsikkert virkemiddel for å redusere utslippene fra transportsektoren.

I transportsektoren må vi derfor gå fra et omsetningskrav, som kun gjelder biodrivstoff, til en reduksjonsplikt, som gjelder alle fornybare teknologier. Det er mer effektivt å telle de faktiske utslippskuttene enn å telle volum drivstoff.

Ved å innføre en reduksjonsplikt vil omsettere av drivstoff ilegges en plikt til å redusere klimagassutslippene forbundet med energien de selger til transport. På den måten unngår vi å velge en teknologvinner – og gir økt rom for flere ulike teknologier.

En slik teknologinøytral tilnærming vil være en mer treffsikker måte å redusere klimagass utslipp fra veitrafikken. Målet må være å få størst mulig reduksjon av CO₂ og da må alle teknologier få telle med, slik som hydrogen, elektrisitet, bio-LPG og biogass, sammen med biodrivstoff.

Selv om reduksjonsplikt vil være en ny måte å tenke utslippskutt på i Norge, skal vi ikke lenger enn til Sverige for å finne et land som allerede har tatt dette i bruk. EUs klimapakke «Fit for 55» anbefaler det også. Og da Vista Analyse i 2021 fikk i oppdrag av oss å vurdere reduksjonsplikt opp mot dagens omsetningskrav for biodrivstoff, ble rapportens konklusjon at reduksjonsplikt vil være et mer styringseffektivt, teknologinøytralt og ikke minst kostnadseffektivt virkemiddel.

Vår bransje er klar for å tilby fornybare energiformer til fremtidens industri- og transportsektor, som elektrisitet, hydrogen, biogass, biodrivstoff og bio-LPG. Da må myndighetene tilby de samme økonomiske insitamentene, infrastrukturutvikling og støtte til alle teknologier, uavhengig av energikilde. En likebehandling vil stimulere til sunn konkurranse og framskynde overgangen til mer miljøvennlige løsninger.

Hovedfokus må være reduksjon av utslipp, effektivitet og tilgjengelighet. For målet i seg selv er jo ikke salg av biogass eller biodrivstoff, ei heller hvor mange hydrogen- eller elbiler vi ender opp med. Det som betyr noe er om utslippene går ned, både nasjonalt og globalt.