PST: Russiske agenter målretter norske virksomheter

- Vær årvåken - sikkerhetstrusselen er reell

NYDALEN: PST understreker norsk logistikknærings avgjørende betydning for det norske totalforsvaret, og advarer om høy etterretningstrussel og mulige sabotasjeaksjoner rettet mot norske interesser.

Russlands angrepskrig i Ukraina har skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon som påvirker trusselbildet i Norge. Krigen bidrar til å skjerpe etterretningstrusselen fra Russland sammenlignet med før invasjonen. 

Samtidig gjør Norges NATO-medlemskap og vår felles grense at Russland vil bruke etterretningstjenestene sine mot norske mål i overskuelig fremtid. 

I dagens sikkerhetspolitiske klima er også etterretningstrusselen fra Kina betydelig. Etter vår vurdering vil trusselen tilta de nærmeste årene. Dette skyldes blant annet Kinas posisjonering i nordområdene, et forverret forhold mellom Kina og Vesten samt et kinesisk ønske om kontroll over kritiske forsyningskjeder. 

I tillegg forventer vi fortsatt aktivitet fra Iran og Nord-Korea mot norske mål i 2024. Både enkeltpersoner og offentlige og private virksomheter er utsatt for fremmede staters etterretningsaktivitet. Du kan blant annet bli utsatt for fremmed etterretning i form av en e-post med en lenke du ikke burde klikke på, en forretningskontakt som stiller detaljerte spørsmål om jobben din, eller et selskap som vil kjøpe en vare virksomheten din produserer. I det følgende beskrives hvilke stater som utgjør den største trusselen i Norge, og hvilke metoder og virkemidler de bruker for å ramme norske mål.

Russland

Russland vil utgjøre den største etterretningstrusselen i Norge i 2024 Russland har vedvarende etterretningsbehov i Norge, blant annet som følge av vår grense til Russland og Norges NATO-medlemskap. Politiske prosesser av relevans for Russland og militære mål i Norge er eksempler på dette. Det Russland oppfatter som militære og politiske trusler mot det russiske regimet, vil også til enhver tid bli prioritert. I 2024 vil de russiske etterretningstjenestene fokusere på mål som er knyttet til eget lands krigføring i Ukraina.

I lys av dette forventer vi at følgende mål i Norge er særlig utsatt for russisk etterretningsvirksomhet i inneværende år: 

• Aktører involvert i våpendonasjoner og opplæring av ukrainsk personell: De er særlig utsatt fordi våpenleveranser kan ha direkte innvirkning på slagmarken i Ukraina. 
• Virksomheter tilknyttet norsk oljeog gassvirksomhet: De er særlig utsatt fordi Norge har blitt en mer sentral energileverandør for Europa etter angrepskrigen mot Ukraina. Russland betrakter bruk av energirelaterte virkemidler som et sentralt ledd i å så splid i Vesten. 
• Norsk teknologi med sivil og militær nytteverdi: Dette feltet er særlig utsatt fordi Russland er avhengig av vestlig, herunder norsk, teknologi. Krigføringen i Ukraina bidrar til å forsterke det russiske behovet for vestlig teknologi, kompetanse og kunnskap.
  
• Norsk forsvar og alliert militær virksomhet i Norge: Dette området er særlig utsatt og har vært det over tid, fordi Russland ønsker å ha oversikt over hvilken kapasitet og hvilke planer norsk forsvar og NATO-allierte har. Informasjon om militærstrategiske endringer som følge av NATO-utvidelsen i Norden vil være av særlig interesse i 2024, fordi det påvirker hvordan Russland kan forsvare seg i en eventuell konfliktsituasjon.

Nordområdene står sentralt

Russisk etterretningsvirksomhet vil være rettet mot mål i hele Norge. Nordområdene står likevel i en særstilling hva gjelder oppmerksomhet fra russisk etterretning, og har gjort det over tid. Det er viktig for Russland å opprettholde sin situasjonsforståelse i hele regionen. Det behovet blir stadig mer sentralt ettersom Arktis har fått økt strategisk betydning i en mer spent sikkerhetspolitisk situasjon. Svalbard og grenseområdene i Finnmark er av særlig stor strategisk betydning for Russland. Norske politikere, departementer og andre premissleverandører for norsk nordområdepolitikk generelt, inkludert Svalbard, vil derfor være utsatte etterretningsmål. 

I 2024 vil Arktisk råd være av spesiell interesse, ettersom Norge har formannskapet. Vi forventer at russiske tjenester vil være villige til å ta risiko i sin etterretningsvirksomhet i 2024, fordi de har et økt behov for informasjon sammenlignet med før angrepskrigen i 2022. Samtidig har de lite å tape på å drive etterretningsvirksomhet på norsk jord ettersom det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland er på et bunnivå. 

Russland vil kompensere for bortfallet av etterretningsoffiserer ved ambassaden

I april 2023 ble 15 etterretningsoffiserer under diplomatisk dekke ved Den russiske ambassaden i Oslo erklært uønsket i Norge. Dette har redusert Russlands mulighet til å utføre etterretningsvirksomhet fra ambassaden.

Vi forventer at Russland vil forsøke å kompensere for bortfallet av etterretningsoffiserene. Det kan de blant annet gjøre ved å sende flere tilreisende agenter samt rekruttere kilder via digital kontakt. 

Personer med familiær eller annen nær tilknytning til Russland vil være særlig sårbare for rekrutteringsforsøk. Vi forventer samtidig at Russland vil forsøke å reetablere etterretningskapasiteten ved ambassaden i 2024. 

I tillegg har Russland et bredt spekter av virkemidler de kan bruke som ikke er påvirket av den reduserte kapasiteten ved ambassaden. Det inkluderer cyberoperasjoner og bruk av sivile fartøy som en plattform for etterretningsaktivitet.