- Vær årvåken - sikkerhetstrusselen er reell

Logistikk Inside er på besøk ved Politiets Sikkerhetstjenestes hovedkontor i Nydalen. Vi har fått i stand et intervju med en av landets fremste eksperter når det kommer til kontraetterretning og trusselsituasjonen i Norge. Når medier og næringslivsorganisasjoner skal fordype seg i den slags, er det gjerne PST-veteranen Dag Røhjell som går i ilden.

Da disse linjene skrives, er Norge i forhøyet beredskap, etter at israelske og jødiske mål ble utsatt for terrorforsøk i Danmark. Det er imidlertid en trussel som i liten grad har forbindelser til næringslivet. Det er konflikten som foregår noen hundre mil lenger nord, i Ukraina, som danner bakteppet for vårt besøk.

Et komplekst sikkerhetslandskap

Midtøsten, Kina og Russland. Et samfunn som blir stadig mer digitalisert. Det gjør hverdagen langt mer utfordrende enn tidligere. Det kommer også frem i PSTs Nasjonal trusselvurdering 2024, som ble offentliggjort i februar. Rapporten gir et omriss av det trusselbildet Norge står ovenfor i et brennhett geopolitisk landskap, og ikke minst hvordan næringslivsaktører og andre bør forholde seg til ulike trusler. Om du ikke allerede har kikket gjennom rapporten, finner du den her.

– Det er store endringer siden den kalde krigen?

– Absolutt. Dagens bilde er ganske komplekst. Med mange aktører, et samfunn som har blitt mer sårbart ved å gå fra en analog til en digital hverdag, og samtidig ser man at stater rekrutterer agenter på en ny måte. Nå er det ikke lenger kun rene etterretningsagenter som deltar i etterretnings- og operasjonelle aksjoner, det rekrutteres en del sivilister også, og da gjerne fra kriminelle miljøer, sier Røhjell. 

Aftenposten kunne tidligere i år vise til en rapport som viser at det i perioden 2008 til 2024 ble 117 personer i Europa pågrepet og siktet i saker som kunne knyttes til russisk etterretningsvirksomhet. Dette er personer påtalemyndigheten i de ulike landene følte seg så sikre på at var koblet til russisk etterretning at de valgte å ta ut tiltale. Mørketallene er imidlertid store. PST har tidligere avdekket agenter som har operert i Norge, uten å ville gå ut med hvor mange.

– Ofte er det vanskelig å fastslå tilknytning helt sikkert, påpeker Røhjell. Proffe etterretningsmiljøer har ikke for vane å legge igjen beviser for aktiviteten sin og er ofte mestere i å villede og skjule hva de gjør.

– Det er alvor

– Men vi må uansett ta inn over oss at det på alle måter er en regulær krig i Ukraina. Det må vi ikke glemme, selv om vi sitter i Norge og føler at vi sitter trygt, langt unna de militære kampene. For det er klart det er alvorlig når et av våre naboland går til angrep mot et annet land. Vi må alle ta inn over oss den situasjonen vi står i nå, der NATO har tatt et aktivt standpunkt ved å støtte Ukraina, og mange medlemsland støtter Ukraina direkte med materiell og utstyr. Det medfører at Norge er dratt inn konflikten, sier Røhjell.

Togavsporing førte til mistanke om russisk sabotasjeaksjon

Og det er her linken mot norsk logistikknæring kommer inn. Røhjell har tidligere uttalt seg offentlig om at ikke minst norsk energisektor og norsk forsvarsindustri, er av stor interesse for Russland. Norsk infrastruktur, som jernbaneinfrastruktur, og norsk transportnæring er andre potensielle angrepspunkter for Russland.

PST: Russiske agenter målretter norske virksomheter

Tidligere i år gikk svenske politimyndigheter ut med informasjon om at det var mistanke om sabotasjeaksjon mot Malmbanan (Ofotbanen på svensk side) etter at et malmtog sporet av utenfor Vassijaure i slutten av februar. Dette skjedde rundt samtidig som Sverige passerte det siste formelle hinderet til å kunne bli tatt opp som NATO-medlem. Det bidro til å øke mistanken om at det var «ugler i mosen», eller noen som hadde «vært på jobb» for russiske myndigheter. Det kunne imidlertid ikke fastslås at hendelsen var et resultat av en ytre, menneskelig påvirkning. Havarikommisjonen som etterforsket hendelsen kommer til å legge frem sin endelige rapport senere i høst, men har uttalt (blant annet gjengitt av Svenska Dagbladet) at de ikke finner noen slike tegn. Kanskje var det bare værrelaterte årsaker. 

Overvåket jernbanetrasé i Polen

Røhjell finner likevel ingen grunn til å senke guarden. I fjor ble det avdekket at polsk jernbaneinfrastruktur ble overvåket ved hjelp av webkameraer som var plassert langs jernbanelinjen som forbinder Polen med Ukraina. 

– Mye sivilt materiell, men også våpenforsyninger, fraktes inn til Ukraina fra grensen mot Polen i vest. I dette tilfellet var det sivilister som ble rekruttert til å utføre jobben på vegne av Russland. Det er naturlig å sette kameraene i sammenheng med Russlands ønske om å samle inn informasjon og kunnskap om togstrekningen. For eksempel når det kommer våpen, hvordan det blir transportert, hva slags ruteopplegg de har, og så videre. Man kan se etterretningsinnsamling i sammenheng med at det muligens var en forberedende fase før en sabotasjeaksjoner, sier Røhjell.

God logistikk er nøkkelen til suksess på slagmarken

Det moderne logistikkbegrepet er uløselig knyttet til sin militære fortid. Det er dermed ikke til å komme bort ifra at logistikksektoren er særlig risikoutsatt for overvåkning.

– Når det leveres forsvarsmateriell fra Norge som skal brukes på slagmarken i Ukraina, da er det åpenbart at Russland har en interesse av at forsyningene ikke skal komme frem. Det kan være enklere å stoppe forsyningene før de ankommer Ukraina enn når de først er på plass. Det gjør logistikkjeden sårbar. Det gjør at de som opererer i disse forsyningskjedene, på alle nivåer, må være oppmerksom på faren for at ting blir overvåket, eller også at det kan utføres sabotasjeaksjoner, sier Røhjell.

Russernes behov for sensitive og skjermingsverdige opplysninger om norske forhold begrenses ikke til aktiviteter som er knyttet direkte til våpeneksport til Ukraina.

– Om det er potensial for en fremtidig krig, så kan man være trygg på at det innhentes etterretning i fredstid. Russland vet svært mye om norsk samfunnsliv og infrastruktur, påpeker Røhjell. 

I et åpent og tillitsbasert samfunn som Norge er det mye informasjon som ligger åpent tilgjengelig. Men mye må etterretningsagenter aktivt finne ut selv ved fordekt etterretningsvirksomhet.

– Har lite å tape

Røhjell peker på at Russland etter invasjonen 24. februar 2022 nærmest ble utstøtt over natten mange land, ikke minst hos medlemslandene i NATO.

– Det har på mange måter gjort Russland farligere enn før. De har etter hvert lite å tape på å ha en mer offensiv tilnærming til etterretningsarbeid og sabotasjeaksjoner i Europa. De har blitt mer risikovillige. Det er skummelt, sier han.

Det gjør at de våger å trå svært tett opp mot «den røde linjen». Uttrykket er diplomatisk sjargong som brukes i geopolitikken for en terskel man ikke skal trå over før det utløser en alvorlig motreaksjon av motparten.

Forhøyet beredskap i Europa

Logistikk Inside skrev om forhøyet trusselnivå i mai, i kjølvannet av en mye omtalt artikkel i Financial Times, som viste til europeiske etterretningsmiljøer som rapporterte om at risikoen for statskontrollerte sabotasjeaksjoner har økt betydelig. Operasjonene kan utføres enten direkte av russiske styrker eller via stedfortredere, såkalte proxies. Sistnevnte er gjerne sivile aktører, og de rekrutteres gjerne i kriminelle miljøer.

Blant sikkerhetstruslene som ble nevnt eksplisitt i artikkelen var bombeangrep og ildspåsettelser. Da artikkelen ble skrevet, var det også sterke mistanker om at Russland sto bak avsporingen på Malmbanan i Nord-Sverige, slik at den episoden også ble tolket inn i et slikt lys. Jernbaneinfrastruktur, som er en spesielt sårbar infrastruktur, ble pekt på som særlig risikoutsatt. Røhjell sier at PST ikke kan uttale seg konkret om slike tilfeller i utlandet eller komme med egne vurderinger når det gjelder aktør.

Uklare grenser mellom sivil og militær logistikk

En stor del av Norges forsyningskjeder, både på land og til sjøs, er tett integrert i militære operasjoner og allierte øvelser. Logistikkaktører som transporterer varer for forsvarssektoren, utgjør derfor høyverdige mål.

– Forsvarsindustrien i Norge er avhengig av en velfungerende logistikk for å opprettholde operasjonelle kapasiteter, sier Røhjell.

PST har de siste årene merket økt aktivitet fra russiske etterretningsaktører i Skandinavia. En del av denne aktiviteten kommer gjennom såkalte stedfortredere – personer som jobber for russiske interesser uten nødvendigvis å være russiske statsborgere. Disse personene rekrutteres ofte gjennom sosiale medier og kan for eksempel tilbys betaling via kryptovaluta for å gjennomføre relativt enkle oppgaver, som kan utgjøre forberedelser til sabotasje. Røhjell utelukker ikke at personer kan ha vært uvitende om hvilken liten brikke de har vært i et større puslespill.

Økende bevissthet nødvendig

Røhjell ønsker via Logistikk Inside å oppfordre logistikkbedrifter til å gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser over egen virksomhet.

– Transportsektoren må være bevisst på hvilke verdier den forvalter. Transportbedrifter, samt infrastrukturforvaltere, er sårbare for etterretningsinnhenting og sabotasje, advarer han.

Røhjell understreker at det er viktig at bedrifter tar ansvar for egen sikkerhet og sikrer at ansatte har nødvendig kunnskap om hvordan de skal håndtere uvanlige eller mistenkelige hendelser.

– Dette handler ikke bare om store aktører, også mindre bedrifter har en viktig funksjon i den norske forsyningskjeden, minner han om.

– Logistikkbransjen spiller en kritisk rolle i å opprettholde både sivil og militær infrastruktur, og er dermed et naturlig mål for dem som ønsker å destabilisere Norge, sier han.