Lars Oscar Fossen Øvstegård vil teste lovligheten av formueskatt på "arbeidende kapital".
Foto: Sofie Øvstegård
Forbereder søksmål for å få fjernet formuesskatten
Lars Oscar Fossen Øvstegård, en småbedriftseier fra Ørsta med mindre enn ti millioner kroner i årsomsetning, tar grep for å utfordre lovligheten av formuesskatten på arbeidende kapital.
Øvstegård driver selskapet O. Øvstegård AS som har seks ansatte og er oppført i bransjekategori "Utleie av egen eller leid fast eiendom ellers".
Nå er han i ferd med å ta det norske skattesystemet til retten. Med støtte fra en gruppe fremstående jurister, ønsker Øvstegård å prøve lovligheten av formuesskatten på arbeidende kapital, som han mener rammer norske bedriftseiere urettferdig.
Øvstegård argumenterer for at skatten, som kun gjelder norske bedriftseiere, fungerer som en diskriminering og kan være i strid med både Grunnloven og internasjonale avtaler.
– Dette handler om rimelighet og rettferdighet, sier Øvstegård. Skatten rammer små og mellomstore bedrifter, hevder han og viser til at disse utgjør 98 prosent av norsk næringsliv.
Saken har allerede tiltrukket seg bred oppmerksomhet, og med økonomisk støtte gjennom en innsamlingsaksjon har Øvstegård hyret inn flere juridiske tungvektere. Blant dem er professor Mads Andenæs ved Universitetet i Oslo og den tidligere EFTA-domstolspresidenten Carl Baudenbacher.
Internasjonal sammenligning og grunnlovsbrudd
Utredningen utført av Øvstegårds juridiske team påpeker at Norge står rimelig alene med formuesskatt på arbeidende kapital blant de fleste europeiske land. De viser til at flere naboland har fjernet skatten, og at de få landene som fortsatt har en form for formuesskatt, som Sveits og Spania, har vesentlig lavere satser og flere unntak.
Juristene mener at den norske formuesskatten kan være i strid med Grunnloven § 105, som forbyr statlig konfiskering av eiendom. Ifølge deres argumentasjon innebærer skatten en urimelig konfiskasjon av kapital fra norske bedriftseiere, og en rettssak kan bidra til å klargjøre om skatten bryter med grunnlovsbestemmelser.
Manglende konsekvensutredning
I tillegg kritiserer juristene at økningen i formuesskatten i 2021 ikke ble tilstrekkelig konsekvensutredet. De hevder at regjeringen ikke har vurdert hvordan skatten påvirker mindre næringsdrivende, og at det er i strid med både utredningsinstruksen og forholdsmessighetskravene i Grunnloven og internasjonale avtaler som Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK).
– Skatten treffer bedriftseiere uavhengig av om bedriften går med overskudd eller ikke, og det tvinger mange til å ta ut midler som ellers ville gått til investeringer, påpeker Øvstegård.