Slik vil de løse sjåførkrisen

97 av 100 lastebilsjåfører i Norge er menn

Under Logistikkforeningens Røroskonferanse andre helgen i februar, var rekruttering til transportbransjen ett av hovedtemaene. Temaet ble belyst fra flere ulike ståsteder, men felles for alle: rekrutteringen og mangelen på arbeidskraft er den største utfordringen transportnæringen i Norge står overfor. Eller, for å si det med mer rene ord:

- Rekruttering er ikke en utfordring, lenger. Det ER et problem.

Mannen som kaller en spade for en spade, er Tor Anders Gulbrandsen, daglig leder ved Opplæringskontoret for transportfag SA Trøndelag.

Også næringspolitisk direktør ved NHO Logistikk og Transport, Ole Andreas Hagen, og tidligere NLF-general i Trøndelag og nå daglig leder i Nik. Haugrønning, Roar Melum, adresserte problematikken fra scenen på Røros Hotell.

Ulike løsninger

De tre har samme erkjennelse av utfordringen problemet, men en ulik tilnærming til hvordan man kan løse det.

NLF: - Trenger tusen flere nye sjåfører per år enn det som kommer

Ole Andreas Hagen adresserte sjåføryrkets image- og statusproblem.

- Hvorfor blir ikke de unge sjåfører? Faktum er at de ikke vurderer det engang, sier Hagen og viser listen over de ti drømmeyrkene til henholdsvis menn og kvinner. Det er ingeniør, personalsjef, økonom og advokat. Til og med eventyrer og musiker. Det nærmeste vi kommer lastebilsjåfør på listen er pilot – men det er neppe lastebilpilot som menes.

- Vi har en imageutfordring. Imaget til sjåføryrket må styrkes. Sjømatnæringen er flink her, og sier «vi er gode på verdiskaping». Men transportbransjen er like stor, sier Hagen.

Lønna må opp

Det finnes mange tall på hvor mange sjåfører som trengs totalt og per år. Hagen viser til at Norge trenger 3000 sjåfører per år, Sverige trenger 5000, mens Tyskland har behov for 70.000. Dette er et europeisk problem, og økonomisk utvikling og geopolitiske forhold gjør at den norske bransjen ikke lenger kan hente rimelig arbeidskraft fra utlandet.

- Det viktigste for å løse problemet, tror jeg er at lønna må opp. Det er sjelden NHO sier at lønna må opp, men skal man lykkes må lønns- og arbeidsbetingelsene bli vesentlig bedre, sier Hagen.

Roar Melum hos det trønderske transportselskapet Nik. Haugrønning, ser et stort potensial et annet sted. Nemlig blant de som i dag faller utenfor.

- Blant folk i Norge i arbeidsdyktig alder, er 650.000 mennesker utenfor arbeidslivet. I utenforskap. Vi trenger folk. Hvorfor kan det ikke være blant dem, sier Melum.

Rekrutterte 800 fra utenforskap

Han har initiert og drevet frem et prosjekt i gjennom Nav i Trøndelag med mål om å få folk som står utenfor arbeidslivet inn i sjåføryrket.

- Det handler om å utvikle menneskene. Gi dem mulighet til å få trua på seg selv. Gjennom dette systemet har vi klart å hente inn og utdanne 800 stolte lastebilsjåfører her i Trøndelag, noe som bidrar til at vi Trøndelag er litt bedre stilt enn andre regioner i Norge, sier han.

Han mener opplaget er vinn-vinn-vinn.

- Tar vi verdiskapningen fra 800 som har tatt veien fra utenforskap inn i sjåføryrket, kan vi nøkternt gange med én million i året. Dette er folk som er hentet ut fra utenforskap, blitt mennesker og fått seg et liv, sier Melum.

Han har en klar oppfordring til ledere i norske transportbedrifter. Det nytter ikke å sitte og vente på at noen skal løse rekrutteringsproblemet for deg.

- Vi som ledere må slutte å snakke og gjøre noe med det. Vi må hente folk inn fra utenforskapet og inn til oss. Det handler om å ta imot folk på en ryddig og skikkelig måte. Det handler om å gi dem mulighet til å få trua på seg selv, sier Melum.

Bedriftene må ta ansvar

Det er som musikk i ørene til Tor Anders Gulbrandsen ved Opplæringskontoret. Av opplæringskontorets 216 medlemsbedrifter, er det bare 56 som har lærlinger.

- Det er ikke et imponerende tall. Vi kan ikke lenger hente fra andre land. Vi må fikse dette selv. Dere, bedrifter, er nødt til å by mye mer på dere selv! Ta ansvar! Ta imot ungdommen!, sa han fra scenen og sikkert mer en én bedriftsleder i salen følte seg nok truffet av et lite stikk av dårlig samvittighet.

- Alle opplæringskontorene i Norge klarer å utdanne 700 sjåfører i år. Behovet er 2000. Vi må tiltrekke oss flere ungdommer, og da må vi pynte oss. Vi trenger flere bedrifter, sier han.

Daglig leder i OTTS, Geir Prytz Heen, tok opp utfordringen med ta mange forsvinner fra yrket når de skal stifte familie, fordi arbeidslivet bak rattet ikke er så lett å kombinere med et familieliv.

- Vi ser at det er stor mangel på sjåfører mellom 25 og 50 år. De over 50 er av den gamle skolen, og kjenner ikke til annet. Men de unge som blir 25, møter sin tilkomne og stifter familie, slutter ofte. Kjærligheten har ødelagt mange gode langtransportsjåfører, sier Heen, og peker på at bransjen har en jobb å gjøre med å legge til rette.

Dramatisk økning i sjåførmangel

- Vi må se på løsninger, der sjåfører får mer fri. Finne gode skiftordninger, sier han.

Utdanningsproblem

Det er med andre ord mange ting transportbransjen selv kan gjøre for å sikre bedre tilgang på arbeidskraft. Men både Melum, Gulbrandsen og Hagen peker også på et mer strukturelt problem innen norsk utdanning.

- Reform 94, sier Melum, og peker på utdanningsreformen som på 90-tallet sikret alle ungdommer rett til tre års videregående opplæring, mens han himler litt med øynene.

- Den skulle gjøre Norge til et land av akademikere. Fagarbeidere ble ikke nevnt. Vi må finne igjen riktig fordeling i utdanning opp imot behovet i samfunnet, sier han.

Ole Hagen er enig.

- Det er ikke samsvar av hva samfunnet trenger, og det som utdannes. Det trengs en mer realitetsorientert utdanningspolitikk. Det er ikke behov for SÅ mange som tar utdanning på russisk folkloristikk, sier han for å ta ett eksempel.

En varslet sjåførkrise - et felles løft trengs

Tor Anders Gulbrandsen mener at fremsnakkingen og opplysningen om yrkesfag bør komme bedre frem allerede på ungdomsskolen.

- På ungdomsskolen er ikke yrkesfag med i systemet i det hele tatt. Det bør det, sier han.

Synligjøre betydningen

Roar Melum håper bransjen kan bidra til å synliggjøre den viktige nøkkelrollen transportnæringen har i norsk næringsliv, og drar en anekdote fra scenen.

- Det var en filosof som var ute og gikk, også møtte han på to murere som satt og arbeidet. «Hva gjør du?», spurte han den første mureren. «Jeg bygger en mur», var svaret. Så stilte han den andre mureren det samme spørsmålet, men fikk et annet svar: «Jeg bygger en katedral».

Det er med andre ord på tiden å vise tydeligere frem hvor viktig del Norges sjåfører er i å bygge den norske næringslivskatedralen.