Posten-konsernet har en leken og nysgjerrig tilnærming til ny teknologi. Men det er ikke bare lek og moro, mye gir seg også utslag i teknologi som blir tatt i bruk i driften. Her er hele avdelingen for fremtidsteknologi samlet. Bakerste rad stående f.v.: Even Erichsen, Sven Richard Magerøy Tønnessen og Petter Kowalik Gran. I sofaen, f.v.: Kristine Løvflaten Kosling, Thomas Refvik, Paal Arthur Schjelderup Thorseth, Drifa Hrund Danielsdottir, Ivar Josefsson og Lone Jessen.Foto: Posten Norge.
Leker og lærer med teknologi i Posten
OSLO: Droner, 3d-printing, Chat GPT og autonome roboter og gaffeltrucker, er eksempler på teknologier som undersøkes og utforskes i 3. etasje på Posthuset.
Tre ganger siden 2017 er Posten kåret til landets mest innovative selskap av
den uavhengige nettavisen Innomag/Innovasjonsmagasinet (2017, 2019, 2022). Gjennom
årene har derfor redaksjonen fulgt Posten-konsernets innovasjonsmiljø med stor
interesse. Med jevne mellomrom har vi også blitt invitert inn på
Innovasjonshuben i 3. etasje i Posthuset for å høre om og se hvilke prosjekter
de jobber med.
På
konferansen Logistikk23, som arrangeres av Logistikk Inside og vår søsterpublikasjon Moderne Transport i samarbeid med Logistikkforeningen, vil Sven Richard Magerøy Tønnessen innta scenen for å
snakke mer om fremtidsrettede teknologier. Han har de siste tre årene vært
leder for fremtidsteknologi i konsernet.
På
konferansen er det naturlig at 38-åringen griper tak i en del av prosjektene
Posten har gjennomført og hva de har lært av disse, og om prosjekter de er
involvert i nå og hvilke forventninger de har til disse teknologiene.
Men
de færreste norske bedrifter har finansielle muskler som kan måle seg med det
statseide post- og logistikkforetaket. Den største umiddelbare
overføringsverdien til en gjennomsnittlig norsk bedrift er å høre mer om selve
metodikken Posten har valgt når det kommer til testing av ny teknologi.
- Har etablert en sunn kultur
- Ja,
jeg mener jo at vi har klart å etablere en sunn kultur når det kommer til
modning og testing av ny teknologi, smiler Tønnessen.
Suksessformelen
har i stor grad handlet om å dyrke nysgjerrigheten, følge med på trender og å
teste ut ulik type teknologi.
-
Vår viktigste funksjon er å følge med på det som rører seg på teknologifronten
og vurdere hvilke typer teknologier vi bør kikke nærmere på og se om vi kan finne
noen potensielle bruksområder for i konsernet. Etter at vi har identifisert
bruksområder tester vi gjerne ut for å høste viktige erfaringer, forklarer han.
Det
at de er «hands on» på ny teknologi tidlig gjør at de kan la teknologien modnes
i organisasjonen.
-
Mye av misjonen i avdelingen for fremtidsteknologi er å engasjere og å skape
interesse for ny teknologi rundt omkring i konsernet. Å snakke varmt om ny
teknologi og å så noen frø med tanke på hva teknologien kan brukes til i
arbeidshverdagen i Posten, forteller han engasjert.
Engasjementet smitter over på de operasjonelle avdelingene
Han
leder en avdeling som teller ni personer. Syv av de var på plass under
Logistikk Insides besøk 4. mai, der samtlige presenterte seg og fortalte om sin
bakgrunn og hvilke ferdigheter og interesser de har tatt med seg inn i
innovasjonsfellesskapet. Kortversjonen er at det var en fin miks av både
personligheter, erfaringer og utdanninger. Her var alt fra tidligere gründere,
forretningsutviklere og robotikk-eksperter, til sivilingeniører,
3D-spesialister og jurister med spesialkompetanse innen GDPR og personvern.
-
Jeg mener at den store spredningen i kompetanse og personligheter gir oss en
fin dynamikk som gjør at vi også må være flinke til å kommunisere. Vi må tone
ned «stammespråket» om alle skal henge med i diskusjonene. Det at vi er vant
til å snakke et språk alle forstår, er også en fordel når vi skal «selge inn»
ny teknologi til andre i konsernet. Det bidrar også til engasjement og
interesse for det vi gjør, forteller han.
Og
Tønnessen kan fortelle om stort og økende engasjement i de operative
avdelingene.
-
Ja. Vi har fått et par-tre nye ansatte denne våren slik at vi i større grad kan
bistå de operative avdelingene med råd i en implementeringsfase for flere av de
tingene vi har testet, forteller han.
Så
hva er det det går i om dagen på fremtidsfronten?
Listen
er på ingen måte komplett, men gir en indikasjon på hvor ressursene settes inn:
Droner
– nå også for varetelling
Posten
har gjennomført et pilotprosjekt med droneleveranser sammen med selskapet
Aviant i Trøndelag. Teknologien modnes videre.
-
Vi har fått mange forespørsler på droner i etterkant av testene i Trøndelag. Nå
skal vi se på muligheter for å teste droner på lageret i forbindelse med
varetelling hos Postens Shelfless-avdeling, forteller Tønnessen.
3d-printing
for butikkinteriør, messemateriell og reservedeler
Additive
manufacturing, det man på folkemunne kaller 3d-printing, er på ingen måter en ny
teknologi. Men den er under stadig utvikling. Ikke minst har størrelsen på
«printerne» blitt stadig større. Der man tidligere printet mindre deler, lager
Posten nå 3d-printede elementer i størrelse på inntil 1500 x 2000 x 2000 cm.
-
Vi ser blant annet på å tilby produksjon av messemateriell. Dette er ofte
utstyr som produseres opp for en messe og deretter kastes. Det vi ønsker å
gjøre er å produsere det messemateriellet en kunde trenger i plast, for
deretter å ta det inn igjen etter messen og resirkulere plasten. Vi har også
laget noe utstyr til butikker, for eksempel en sorteringsstasjon i plast,
forteller Tønnessen.
Autonome
pakkeroboter og gaffeltrucker
I
vinter testet Posten den autonome roboten «Ottobot». Det er imidlertid ikke
bare hente- og/eller leveringsroboter som testes ut, de har også et prosjekt
gående for autonome gaffeltrucker på lagerterminalene.
Kunstig intelligens - muligheter og snubletråder
Chat
GPT
Det siste halvåret har generativ kunstig intelligens i form av store
språklæringsmodeller som Open AIs Chat GPT og Googles Bard vært i vinden. Også
her er Posten-konsernet «på ballen» for å lære.
-
Her handler det om å ha en strukturert testing der man dokumenterer ulike faser
der man ser for seg å bruke Chat GPT i virksomheten på både kort og lang sikt.
Her må vi sjekke om vi blir bedre eller ikke av å bruke Chat GPT, altså om vi
blir mer produktive i jobben og om kvaliteten øker ved å bruke Chat GPT. Det
kan også være at vi vil se nærmere på hvordan vi på sikt kan koble vår egen
data opp mot Chat GPT, forteller Tønnessen.
Og
ikke minst må vi passe på at vi holder oss innenfor regelverk og etiske rammer,
ikke minst knyttet til GDPR og personvernregler, legger han til.