Kunstig intelligens – Nye jobber, nye utdanninger og nye industrier

Automatiseringen har lenge vært en del av hverdagen hos mange bilprodusenter. Hvis man kommer inn på fabrikken til Huzhou i Zhejiang-provinsen i Kina, så er førsteinntrykket at man har kommet inn i filmen Moderne tider av Chaplin. I denne filmen ser man bare deler av teknologi som spinner rundt seg selv. Chaplins jobb er å stramme muttere. Den eneste forskjellen i fabrikken til Huzhou, er at man ikke kan se en eneste arbeider. Det ser ut som vi befinner oss i en fabrikk uten arbeidere. Alt man ser er biler som beveger seg på et samlebånd omkranset av tilsynelatende intelligente robotarmer. Robotarmene henter skruer, muttere og ulike former for teknologisk innmat til bilene. Robotarmene skrur selv sammen det hele til en bil.

Hvis man starter i en ende av dette samlebåndet, så ser man bare deler som ikke ligner noe. Etterhvert som «tingen» beveger seg langs samlebåndet formes denne «ting» til noe som ligner mer og mer på en bil. Når formen på bilen er ferdig sammensatt etter et design som er innlemmet i robotarmenes intelligente algoritmer, så skjer det noe spesielt. Det ser ut som en ny fase i bilproduksjonen starter. Man kan se at robotarmene fyller teknisk innmat i bilen. Denne innmaten viser seg å være høyteknologi som settes nøyaktig der den skal være, helt etter en bestemt plan, som den intelligente robotarmen har i sitt softwareprogram. For en observatør ser det ut som de ulike robotarmene langs samlebåndet kommuniserer med hverandre. Når neste robotarm tar del i prosessen, så utføres denne prosessen ved at den forrige delen som ble satt inn i bilen, nå blir koblet sammen med den neste teknologiske innmaten som settes på plass.

Hvis man nå tar et fugleperspektiv på denne produksjonshallen, så ser man ingen Chaplin som strammer muttere langs produksjonslinjen. Det man derimot ser, er selvstyrende vogner med robotarmer som plasserer nye deler på ulike steder langs samlebåndet, slik at produksjonen av den bilen man har fulgt kan fortsette. Når bilen er ferdigprodusert, starter den opp selv og kjører til en oppstillingsplass hvor den står til den blir solgt eller fraktet til andre deler av verden.

Dette eksemplet fra 2024 er hentet fra en video, og viser at kunstig intelligens har destruert tidligere kompetanse i produksjon av biler. Den nye teknologien har skapt noen nye arbeidsplasser. 

De nye arbeidsplassene, som ikke vises på videoen, er følgende jobber innenfor ett spesifikt nytt kompetanseområde som kan betegnes informasjonsstrukturdesign (info-strukturdesign):

1. Algoritme-designere.

2. Kommunikasjons-designere.

3. Design av interne informasjonsnettverk i bilen.

4. Design av kommunikasjonsnettverk mellom bilens deler.

5. Design av koblingsområder for å tolke ulike signaler fra bilens interne og eksterne omverden.

6. Design av beslutningsenheter som skal gripe inn hvis kritiske grenseverdier overskrides.

7. Design av informasjonskontroll av det som skjer i bilens omverden.

8. Design av tidsenheter som sender signal til en ekstern enhet når deler av bilens enheter trenger reparasjon eller utskifting.

9. Design av den digitale teknologien som er nødvendige for de ulike operasjoner.

Disse nye jobbfunksjonene krever alle spesialiserte utdanninger på fagskoler, høyskoler og universiteter. I tillegg kommer et utall nye jobbfunksjoner til alle de spesialiserte delene som skal inn som teknologisk innmat i bilene som produseres. På denne måten ser vi at kunstig intelligens destruerer gammel kompetanse, men skaper nye kompetanser.

Arbeiderne i den bilfabrikken vi har brukt som eksempel er de best betalte innenfor industriproduksjon i Kina. De er ikke inne i selve produksjonshallene, men sitter helt andre steder, ofte ikke engang på fabrikksområdet. Det skaper en helt ny industriarbeiderklasse i Kina. Det er ansatte med høyteknologisk kompetanse på nivå med det vi finner i Vesten.

Det er OK å være litt redd nå

Slik har generativ AI endret arbeidslivet

- Det blir ikke dårligere enn dette!