Kjell Ivar Maudal, CCO iWiderøe Ground Handling, ble i dag klappet inn som ny styreleder i NFF.Arkivfotos: Istockphoto / Per Dagfinn Wolden
- Store flyfraktmuligheter for sjømatnæringen
Kjell Ivar Maudal, som ble valgt til ny styreleder i Norske Flyspeditørers Forening (NFF) torsdag 18. april, ser spennende muligheter for flyfrakten fremover.
Kjell Ivar Maudal har jobbet innen luftfart siden 1993 hvor han
startet sin karriere på Fornebu. Han har jobbet i forskjellige lederstillinger
i Braathens SAFE, Widerøes Flyveselskap, SAS og siden 2012 var han ansvarlig
for å bygge opp gods og terminalenheten i Bane NOR, før han vendte tilbake til luftfart som CCO (kommersiell leder) i Widerøe Ground Handling i 2019.
På torsdagens generalforsamling ble han klappet inn som ny styreleder i Norske Flyspeditørers
Forening. Foreningen har siden 1967 vært flyspeditørerenes viktigste representasjonsorgan
og ligger under paraplyen til NHO Logistikk og Transport.
Maudal etterfølger Synnøve Thormodsæter i vervet. Hun tiltrådte
som styreleder i 2019, men takket for seg tidligere i vinter, i kjølvannet at
hun skiftet arbeidsgiver. Hun var i mange år nasjonal flyfraktsjef i Norge for Kuehne+Nagel,
men har nå begynt i en ny stilling hos JAS Worldwide Services.
Nye i NHO Logistikk og Transport
Widerøe er godt kjent i NHO-familien, ikke minst som
mangeårig medlem i NHO Luftfart, men Widerøe Ground Handling er et helt ferskt medlem
i NHO Logistikk og Transport.
- Vi ser at mye av det vi driver med, med godshåndtering ved
38 av de 41 flyplassene Widerøe har flyvninger til, hører naturlig inn under
NFF-paraplyen, så nå ønsker vi å ta en mer aktiv rolle, forteller Maudal.
Via sin rolle som kommersiell leder i Widerøe Ground Handling han en utpreget
utadrettet rolle med utstrakt kontakt med flyselskaper, lufthavner og
speditører over hele landet. Det nettverket kommer godt med i vervet som
styreleder i NFF.
- NFF tenker nasjonalt
og er opptatt av å finne løsninger som kan dekke hele landet, sier han, og
påpeker at norsk flyfrakt er langt mer enn det som skjer på Oslo lufthavn.
- Gardermoen er selvfølgelig den største hub-en, og er
veldig viktig, men man må ikke glemme alle de andre lufthavnene som spiller en
viktig rolle. Innen offshore har man mye godshåndtering ved Flesland (Bergen)
og Sola (Stavanger), og en rekke mindre regionale lufthavner er viktig for de
lokale bedriftene i regionen. Så selv om flyfrakten i volum ikke er så stor som
de andre transportformene, spiller den en helt kritisk rolle i
forsyningskjedene til mange norske bedrifter rundt omkring i hele landet, understreker
han.
Store muligheter – ikke minst innen sjømat
På Logistikk Insides spørsmål om hvordan mulighetsrommmet
for flyfrakten i Norge ser ut, er han klar på at «the sky is the limit».
- Jeg tenker at det ligger gode muligheter for flyfrakten
fremover. Og spesielt innen eksport av sjømat ser jeg at det kan være rom for å
vokse. I dag blir store sjømatvolumer kjørt med lastebil ut av Norge, og mye av
dette volumet blir flydd til andre markeder ut fra flyplasser på kontinentet.
Det er et potensial for at mer av sjømaten kan distribueres direkte med fly fra
Norge, mener han.
- Dette kan potensielt spare opp til et døgn i transporttid
frem til sluttkunde, noe som er en fordel for en såpass tidssensitiv
varekategori som fersk sjømat, legger han til.
En spesielt lovende utvikling han peker på er etableringen
av flyfrakttilbudet fra Evenes (Harstad/Narvik). Maudal fremhever potensialet
for økt tilbud her, og muligheten for å utvide til andre lufthavner, noe som
kan åpne for større markeder, spesielt fra Nord-Norge.
Han kommer imidlertid med et hjertesukk om de økte
flyplassavgiftene.
- Avinor har slitt økonomisk og et av grepene de har tatt er
å øke flyplassavgiftene. Dette gjør det dyrere å operere fra norske flyplasser
sammenlignet med lufthavner på kontinentet som har lavere avgifter, kommenterer
han.
Kan fjerne «versting stempel» - på full fart mot
bærekraftig flyfrakt
Maudal understreket også viktigheten av å utvikle
bærekraftige løsninger innen flybransjen. Fokus på bærekraftige
luftfartsdrivstoff (SAF), Hydrogen eller andre
energibærere kan på sikt endre flyindustriens miljøpåvirkning
betydelig. Bærekraftig flydrivstoff (SAF) produseres fra biomasse eller
ikke-biologiske innsatsfaktorer som hydrogen og CO2
- Ved å investere i SAF (SAF/Sustainable aviation fuel) og
andre miljøvennlige teknologier, kan vi både forbedre vår konkurranseevne og
vårt miljøfotavtrykk, påpeker Maudal.
- Det er viktig at man jobber med bærekraft, ikke bare i
luften men også på bakken, og innen ground handling-segmentet er det gjort mye
innen dette området. Så på sikt er fremtiden for flyfrakten spennende, sier Maudal.
Selv uten bruk av SAF på tanken er Maudal snar med å påpeke
at flyfrakten heller ikke i dag har en så dårlig miljøprofil som mange skal ha
det til.
- At laks kjøres med lastebil, med diesel på tanken, fra
Nord-Norge og ned til kontinentet, for deretter å flys videre til oversjøiske
markeder, er ikke nødvendigvis bedre for klimautslippene enn om flyet hadde
gått direkte fra Nord-Norge, minner han om.
- Viktig at politikerne forstår hvor viktig flyfrakt er
Maudal er opptatt av den politiske dimensjonen, og peker på
at næringspolitisk påvirkning er et viktig satsingsområde for NFF.
For å styrke flyfraktens rolle, understreker han også
behovet for gode flyforbindelser og en mer integrert betraktning av
transportkjeden, hvor tilgjengeligheten til god veiinfrastruktur til jernbaneterminaler
og flyplasser spiller en avgjørende rolle.
- Det er essensielt at det politiske miljøet forstår hvor
viktig frakt er, ikke bare for økonomien, men også for samfunnet. Flyfrakt
spiller en nøkkelrolle her, sier han, og viser blant annet til situasjonen i
vinter der Ofotbanen var stengt i flere måneder. Alle
transportformer har en viktig rolle og ingen av dem kan funger helt og holdent
alene, avrunder han.