Sjefanalytiker i Virke, Runar Wiksnes, på Logistikk Insides konferanse "Logistikk 2022" i sommer.Foto: Native Media
Virke: Forventer nedgang under Black Week, men likevel over «normalåret 2019»
- Svart er en farge som kler alle, sies det, men ikke alle konsepter kler ‘black’. På den ene siden bidrar tilbudsjakten til økt besøksvolum i alle butikkflater, som er noe alle ønsker seg, men på den andre siden forsterker det marginpresset på konkurranseutsatte varegrupper, som de færreste ønsker seg.
Slik svarer Virkes sjeføkonom Runar Wiksnes på spørsmålet om hvordan handelsstanden egentlig ser på konseptet med «sorte» priser.
Bærekraftdimensjon bremser
- Pris- og volumeffektene av Black Week passer bedre for aktører med store varelagre og mange produktlinjer enn for mindre aktører. I tillegg kommer en bærekraftdimensjon, som vi ser vektlegges mer og mer av både kjeder og forbrukere, forteller han.
Det som i sin tid startet med "Black Friday" er siden utvidet med både "Cyber Monday", "Singles Day", "Black Weekend" og "Black Week". Og nå er det jaggu noen som også har kjørt konseptet «helt ut» og går for "Black November".
Årets viktigste handelsperiode er nå godt i gang for handelsstanden og for logistikkbransjen betyr det at de selskapene som opererer innen B2C-markedet går en svært hektisk tid i møte. Posten/Bring, PostNord og Helthjem har alle lagt slagplaner for hvordan de kan holde unna, og sikre «rent gulv» når Sølvguttene synger julen inn.
Spår beste "normalår" - til tross for trangere økonomi
- Prisvekst og høyere renter presser økonomien til forbrukerne. Hvordan ser medlemmene for seg at årets høysesong vil utvikle seg?
- Vareforbruket er på vei tilbake til normalen fra det som har vært noen uvanlig høye nivåer under pandemien. Økte levekostnader gir lavere kjøpekraft, men hittil har dette ført til opprettholdt forbruk og lavere sparing. Vi forventer at årets julehandel målt i kroner blir noe lavere enn i pandemiårene 2020 og 2021, men den tredje beste julehandelen noensinne målt i kroner, sier Wiksnes, vel vitende om at hva man faktisk får for hundrelappen i 2022 er mindre enn det man gjorde for ett og to år siden.
- Våre samtaler med diverse vareeiere gjennom året indikerte at de bygget opp varebeholdningene tidligere på året, hvordan har utviklingen vært, har mange økt varebeholdningen for mye?
- Knappheter på tilbudssiden kombinert med høy etterspørsel resulterte i betydelige økninger i varelager hos mange kjeder i varehandelen. Utfordringer med varetilgangen er mer moderate nå enn de var for ett år siden, men fortsatt rapporterer én av tre av Virkes medlemmer om unormalt lang leveringstid fra produsent og nesten én av fem rapporterte om knapphet på viktige varegrupper i oktober. Det er jobbet godt med å bygge ned varebeholdningen i løpet av året, men det er nok litt ekstra spenning knyttet til handelsvolumet i november og desember i år, sier Wiksnes.
Spår en nedgang på 3 prosent sammenlignet med fjoråret
Ifølge sjeføkonomen er det en lavere andel kjeder som vil avholde Black Week enn før pandemien, men han spår likevel høyt trykk i varehandelen.
- Kombinasjonen av økt prisbevissthet i flere kundesegmenter og stor varebeholdning i flere bransjer trekker i retning av høyt trykk i handelen i november. Vi tror ikke novemberhandelen vil klare å overgå fjoråret, men vil være vesentlig høyere enn i normalåret 2019, sier han.
Virke spår at handelen i november og desember vil generere cirka 124 milliarder kroner i omsetning (inkl. mva), som i så fall vil bety en nedgang på cirka 3 prosent i kroneverdi målt mot fjoråret, men likevel vil være det tredje høyeste året totalt sett – kun slått av 2021 og 2020. Begge var år der varekonsumet fikk seg en kraftig opptur siden store deler av reisenæringen og tjenestenæring for øvrig var nede for telling.