- Tollkrigen har knapt begynt!

Over 2000 utstillere fra nesten 90 ulike land og besøkende fra langt flere land, vitner om at sjømatnæringen er en av de mest globale handelssegmentene som finnes. Men hva om denne handelen står i fare for å bli rystet i grunnvollene både på kort, mellomlang og lang sikt?

Den USA-bosatte skotske økonomiprofessoren Mark Blyth var invitert inn som hovedtaler (key note speaker) under sjømatmessen i Barcelona, for å holde innlegget «The Outlook for 2025 and Beyond: American Tariffs, European Stagnation, and Asian Resilience». 

Blyth var invitert for å snakke om fremtidsutsiktene for sjømatnæringen i global skala, men de makrotrendene han snakket om er i stor grad overførbare også til annen handel.

Det er for eksempel konkrete holdepunkter for at the Inflation Reduction Act, en av «hovedskurkene» i fortellingen hans allerede har kostet flere tusen norske arbeidsplasser. Det kommer vi tilbake til.

Den karismatiske skotten er vant til å skape overskrifter, og snakket på inn- og utpust i godt og vel en time. Han trakk linjene fra fremveksten av globaliseringen og vestens outsourcing av egen produksjon til Asia, via frihandelens gullalder og til de siste årene der frihandel i større grad har blitt uglesett i Vesten og brukt som politisk ammunisjon i nasjonalstatene i Vesten. Med sin tunge akademiske bakgrunn innen geopolitikk og økonomi, dristet han seg også til å gi noen spådommer om fremtiden.

I denne artikkelen er det dessverre kun anledning til å ta en ganske overfladisk gjennomgang av de hovedpunktene han brukte god tid til å presentere.

So here goes:

I 2018 innførte Donald Trump høye tollmurer på kinesiske varer, noe som ble startskuddet på det man siden har omtalt som «the Trade Wars» mellom USA og Kina.

Mange hadde spådd at Biden skulle kjempe for frihandelsavtaler og fjerne tollbarrierer da han tok over i Det hvite hus. Det har ikke skjedd. Siden han ble tatt i ed som landets 46. president i 2021, er det kun skjedd én betydelig reduksjon, for solcellepaneler. 

- Og grunnen er såre enkel, ingen lager disse billigere enn Kina, det er praktisk talt ingen amerikanske arbeidsplasser å beskytte, sa Blyth.

Mange av overskriftene om presidentvalget i USA i Norge handler om hvordan USA vil stille seg til NATO-samarbeidet om Donald Trump gjenvinner makten. Det er naturlig, da den internasjonale sikkerhetssituasjonen er mer spent enn på mange tiår og det er en pågående krig på europeisk jord. 

Men det globale stormaktspillet utspiller seg på flere arenaer, ikke minst i den globale økonomien. Og her skyter amerikanerne med skarp ammunisjon, billedlig talt. Land som Russland, Iran og Kina er alle i en eller annen form utsatt for «økonomisk krigføring» i form av sanksjoner eller høye tollmurer.

Amerikansk pengepolitikk påvirker norsk styringsrente

USA har i mange tiår vært klodens største finansielle stormakt. Stikkord er landets rolle i det globale kapitalmarkedet. Dollaren har lenge holdt stand som verdens dominerende valuta (som mye av verdens varer betales i), og landet har stor innflytelse på verdensøkonomien både direkte via myndighetene og indirekte via store selskaper. Det har vi fått bevis på det siste døgnet, der den amerikanske sentralbankens avgjørelse om å holde renten uendret ikke bare var en amerikansk, men også en global nyhet. Avgjørelsen, kombinert med sentralbanksjef Jerome Powells redegjørelse i etterkant for utsiktene i amerikansk økonomi var som å helle kaldt vann i årene på alle oss i Norge som går med forhåpninger om lavere styringsrente i Norge senere i år. 

Blyths hovedpoeng var at USA vil forsterke tollmurene mot utlandet, og det helt uavhengig av om Donald Trump eller Joe Biden vinner presidentvalget.

- Innretningen og motivasjonen bak tolltariffer kommer til å variere, men effekten vil i stor grad bli den samme, påpekte han.

- Trump vil øke tolltariffene "fordi han kan", ikke minst mot Kina, der han foreslår en tollsats på 60 prosent. Dette er som musikk i ørene til republikanske velgere. At Kina vil gjengjelde og svare med øke sine tollsatser andre veien, tar de ikke så tungt. Eksport er langt viktigere for Kina enn USA. Det er et asymmetrisk forhold, der USA er en stor importør mens Kina er en stor eksportør. I tillegg er det i hovedsak innen «green tech» Kina er store. Så Trump ser ikke på det som noe stort tap å møte høye tollmurer innen dette feltet. For i den grad han i det hele tatt mener det er skadelig med kinesiske tollmurer på amerikanske varer, så er han samtidig glad for at dette i hovedsak vil ramme «demokratenes næringer», sa Blyth.

- USA har blitt et ekstremt polarisert land. Og det handler om hydrokarboner og politikken som ligger i dette. Og i et land der et presidentvalg fort ender opp som nærmest et dødt løp mellom kandidatene, blir hydrokarboner et viktig tema. Og for Biden og demokratene er det ingen politisk reform som er viktigere å få gjennomslag for enn the Inflation Reduction Act (IRA), poengterte Blyth om lovgivningen Biden fikk gjennomslag for i 2022.

- IRA har ingen ting med inflasjon å gjøre, og alt med dekarbonisering å gjøre. Det er i praksis et finansielt lokomotiv, basert på enorme skattekutt for å gi incentiver til privat sektor for å komme inn i grønne sektorer, sa han.

Industrieventyret som uteble:

Freyr: Et gigantisk logistikkløft

– Logistikken er en forutsetning for konkurransedyktig industri

Også vi i Norge kjenner denne historien, bare spør politikerne og næringslivet i Mo i Rana, som så tusenvis av lovede arbeidsplasser forsvinne da toppledelsen i Freyr lot seg lokke til å legge sin batterifabrikkproduksjon til USA i fjor. Årsaken var enorme skattemessige incentiver. Og hvor skulle fabrikken ligge? I delstaten Georgia.

Ifølge Blyth er det langt ifra tilfeldig at Georgia er en av delstatene som får store subsidier for å satse på «green tech».

- Man ser at Biden-administrasjonen målrettet velger å satse mye mer i de røde (republikanske) statene enn i de områdene der demokratene allerede har flertall. Når man ser på hvor støtten er størst så er det helt opplagt at tiltakene er ekstremt målrettet. Faktisk går 70 prosent av alle utgifter inn i det som er «republikanske distrikter». Og viktigere, 70 prosent av den delen igjen, er målrettet helt ned på zip code-nivå på områder som stemte republikansk eller demokratisk med 1 prosent eller mindre i 2020. Vi snakker rett ut om å «kjøpe» seg stemmer for å vinne karbonkrigen, sa han. Og minte om at det ikke er nødvendig å vinne alle slag for å vinne krigen.

- Sikrer Biden og demokratene seg noen nøkkelstater er det nok, da bryter de opp «karbonkoalisjonen». Dette er høyt politisk spill med enorme verdier på spill, sa han.

Men hvorfor har man innført the Inflation Reduction Act?

- Det handler om å skape en ny politisk tilpasning. Det kan drepe evnen til republikanerne å skaffe seg et demokratisk flertall på lenge. Dette er også en viktig grunn til at valget i USA er så sint og uforsonlig. Dette er på mange måter siste skanse for republikanerne å vinne og stanse "den grønne vinden" i den amerikanske økonomien, sa han.

- Fordi hvis de ikke greier å holde stand, står de i fare for at karbon-eiendelene deres går til null, sa han, og viste til at ingen vil ønske å lide samme skjebne som Detroit.

Den amerikanske byen var selve hjertet i den gamle stolte amerikanske bilindustrien, men ble rett og slett utkonkurrert av utenlandske aktører som kunne gjøre produksjonen langt rimeligere. Fra en befolkning på 1,8 millioner i 1950 hadde tallet sunket til 700.000 da bystyret i 2013 så seg nødt til å gå til det drastiske skritt å erklære byen konkurs (såkalt chapter 9 proceedings).

Summa summarum:

• Biden kommer til å innføre høye tolltariffer fordi det er innen det grønne skiftet mye av utviklingen i verden skjer om dagen. Skal de få solgt elektriske biler i USA som er laget i USA må det høye tolltariffer til, rett og slett fordi kineserne lager mye billigere biler. Tollbarrierne er høye for å beskytte amerikanske arbeidsplasser.
• Trump kommer til å innføre høye tolltariffer "fordi han kan", og fordi kjernevelgerne hans ønsker dette velkommen. Gjerne helt opp i 60 prosent. Han er heller ikke spesielt redd for at Kina skal gjengjelde med å innføre høye tolltariffer tilbake, både fordi Kina eksporterer mer enn det USA gjør, og ikke minst fordi høye tollbarrierer fra Kina i hovedsak vil ramme det han anser som «demokratenes interesser».

Hva har dette å si for oss i Norge og i Europa?

- Kinserne vil fortsette å pumpe produkter ut på det globale markedet. Om USA setter opp høye tollmurer vil mange av varene finne veien til Europa og gi et sterkt prispress. Man har allerede sett at Kina er blitt beskyldt for å dumpe produkter til Europa. Blant annet elektriske biler, og det gir en stresstest på europeiske produsenter som ikke er i nærheten av å kunne matche prisene, sa Blyth.

Som kjent pågår det en politisk drakamp også i Europa om hvordan man skal håndtere Kina, der anklager om statssubsidierte el-biler trekker det europeiske markedet ned.

For sjømatnæringen ser Blyth for seg at premium-markedet vil bestå. Der er kjøpekraften sterk nok til å absorbere mye av presset. Verre stilt er det med massekonsum-markedet. Her kan sjømatprisene bli presset nedover.

En utfordring med tollmurer er at de ofte blir gjengjeldt, noe som kan føre til en spiral med høyere tolltariffer. I en verden som er veldig sammenflettet er dette også noe som kan bidra til høyere inflasjon. Enten ved at varene fra utlandet blir høyere, eller at man kjøper produkter fra nasjonale leverandører som gjerne har høyere priser enn de utenlandske konkurrentene.

Asiatisk vekst og motstandskraft

Blyth er en av mange som roper et varsku for Europa. Den demografiske sammensetningen av befolkningen i de europeiske landene er ikke god. Snittalderen er over 44 år. Det er mange eldre, noe som på aggregert nivå gir seg utslag i at de forbruker mindre og sparer mer av inntekten enn de som befinner seg i de yngre kohortene.

- Se på et land som Italia, der de lave fødselstallene gjør at det blir færre og færre italienere år for år og snittalderen øker og øker. Det er åpenbart at det er et problem, også når man vet at immigrasjon er et betent tema. De færreste ønsker å øke befolkningen ved hjelp av innvandrere, man ønsker primært høyere fødselstall blant landets egne innbyggere, påpekte Blyth.

- Så kan man sammenligne Italia og andre europeiske land med land i Asia der snittalderen er lav og fødselsraten høyere (men ikke Kina!). En ung befolkning gir grunnlag for høy produktivitet i næringslivet og høyt varekonsum hos innbyggerne, sa han.

- Så kortversjonen er at høye tollmurer vil svi for asiatiske land, først og fremst Kina, på kort sikt. Men på litt lenger sikt så avtar effekten av vestlige tollbarrierer ettersom stadig mer av varene som produseres i Asia kommer til å bli solgt til Asia, der det ofte ikke er tollbarrierer i handelen når de handler med hverandre, påpekte han.

Usikker på utviklingen i Afrika

I sitt innlegg hadde ikke Blyth noe om Afrikas utsikter. Ser man på fødselsratene i verden er det det afrikanske kontinentet som skiller seg klart mest ut, med en ung befolkning og kraftig befolkningsvekst.

- Rent demografisk har Afrika et kjempestort potensial for økonomisk vekst. Men det er vanskelig å spå hvordan Afrikas fremtid kommer til å se ut når man snakker om global handel, for kontinentet kjennetegnes ved at veldig mye av handelen er intern der afrikanske land gjør handel med hverandre. Foruten noen ganske få produkter, først og fremst naturressurser, er Afrika lite integrert i den globale økonomien. Og langt mindre enn Asia, og da spesielt Sørøst-Asia, svarte han på spørsmål fra salen.

Europeisk stagnasjon

Men uansett. USA har en sterk global posisjon rent økonomisk. Asia har jevnt over gode fremtidsutsikter. Kanskje også Afrika. Men hva med Europa?

- Det som kjennetegner Europa er stagnasjon. Den økonomiske veksten er nærmest flat. Og justert for inflasjon er det reelt sett snakk om en tilbakegang i mange europeiske land de siste årene. Man har latt USA ta en dominerende posisjon i det globale finansmarkedet mens de asiatiske landene, og da først og fremst Kina, har fått en dominerende posisjon i de globale produksjonsnettverkene, sa han. 

Kort fortalt har Europa kommet i et avhengighetsforhold i forhold til amerikansk kapital og våpenkraft og til asiatisk produksjon.

- Det er på høy tid for Europa å redefinere sin egen rolle i morgendagens globale samfunn. Det store spørsmålet er hvordan man skal klare det, med svake institusjoner og store interessemotsetninger på tvers i Europa. Bildet er ganske dystert for Europas del, konstaterte Blyth.

- Økonomisk vekst får man ved å tilføre økt arbeidskraft eller økte investeringer. Men faktum er jo at man ikke klarer å  øke arbeidskraften. Befolkningen som er i yrkesaktiv alder synker, de som jobber vil ikke jobbe flere timer enn de gjør i dag, og man ønsker heller ikke økt innvandring. Legger man til at det heller ikke er mye risikovillig kapital som pumpes inn i økonomien, står man igjen med europeisk stagnasjon, konstaterte han.

Oppdrettsnæringen går en spennende tid i møte

Så er løpet kjørt for oss i Europa? Ikke nødvendigvis, ifølge Blyth. Og da var sjømat en av næringene som kan redde oss.

- Det blir stadig flere mennesker på jorden, og alle skal ha mat. I en verden som går i en stadig grønnere retning, seiler sjømat opp som et stadig bedre alternativ for å fylle klodens behov for næringsrikt protein. Det har en veldig mye bedre miljøprofil enn rødt kjøtt. Industriell sjømatproduksjon i stor skala, kan ha en lys fremtid. Så de som knekker koden for å lage best mulig oppdrettsfisk på en så kostnadseffektiv måte som mulig sitter med gode kort på hånden, sa Blyth, og avrundet med å vise til at teknologisk utvikling, blant annet innen AI, kan bli en gamechanger innen oppdrettsnæringen.

Annonse for LOGISTIKK 25:

Globale forsyningskjeder - får vi regional reshoring nå?

Ole Andreas Hagen, næringspolitisk direktør i NHO Logistikk og Transport, tar for seg det spørsmålet alle lurer på nå om dagen etter at Donald Trump har sendt de globale forsyningskjedene ut i stormfullt og ukjent farvann.