Om noen dager skal vi velge landets viktigste veieiere. Men er fylkestingspolitikere satt i stand til å løse den enorme oppgaven med å forbedre dårlige fylkesveier?
SiriHov Eggenfagsjef i Opplysningsrådet for veitrafikken
I Norge har vi om lag 95.000 km veier. Av dette utgjør fylkesveinettet 44.200 km. Dette gjør fylkeskommunene til store veieiere, og viser at investering, drift og vedlikehold er en stor og viktig regional utviklingsoppgave for fylkene. 11.september skal vi velge medlemmer til landets fylkesting. I de fire neste årene skal disse politikerne ta vare på og bygge nye fylkesveier i hele landet.
Krever nasjonal satsing
Forfallet på fylkesveinettet er en konsekvens av mange års underfinansiering. Dette står i skarp kontrast til den store pågående satsningen på nye og bedre riksveier. Fylkeskommunene overtok fra 1.1.2020 det hele og fulle ansvaret for egne veier. Samfunnsutviklerrollen skal styrkes som ledd i regionreformen og det forplikter til egen innsats. Utfordringene er imidlertid så store at de ikke kan løses av fylkene alene, men krever en nasjonal satsning i neste NTP.
Forfallet dreper
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) har gjentatte ganger samlet tilstandsrapporter som dokumenterer at store deler av fylkesveinettet forfaller. Tusenvis av sjåfører opplever dette hver eneste dag på veien: De møter farlige kurver og veikryss, smal veibredde, hullete, nedslitt og sporete veidekke, mangel på midtdeler eller forsterket midtlinje, rasfare og busker og trær som sperrer for sikten. Mange strekninger har lav sikkerhetsstandard, og ulykkesrisikoen er i snitt 90 prosent høyere enn på riksveinettet.
OFV mener det er fylkeskommunene som best er i stand til å prioritere strekninger for investering og vedlikehold. De kjenner regionen best, og innbyggere og næringslivets behov. En forutsigbar og god kommuneøkonomi bidrar til at fylkene selv settes i stand til å gjøre denne prioriteringen. I tillegg finnes det en egen tilskuddsordning for fylkesveinettet som kan bidra til ekstra midler til særlig utsatte strekninger. Utfordringen er at fylkesveiene er så dårlige at dette ikke er nok penger. Bedre og tryggere veier krever mer penger enn det fylkene selv har. Derfor må regjeringen og Stortinget bidra så det monner – i mange år framover.
Farlig vane
Over tid venner vi oss dessverre til dårligere veier. Det er et kjent fenomen at slitasje skjer sakte, og vedlikeholdsbehov kan være vanskelig å oppdage. Vi venner oss til en gradvis forvitring, og det er ofte først når forvitringen blir ubehagelig synlig og merkbar, eller skaper akutte og farlige problemer, at vedlikeholdsetterslepet blir et uttalt problem. Det er det nå – i alle fylker, godt fordelt i hele landet.
OFV håper at alle politiske partier – og at de politikerne som nå tildeles ansvar gjennom valget - en gang for alle setter bedre og tryggere fylkesveier øverst på prioriteringslista når budsjettene skal vedtas før jul.
