Nå blir det "Enkelt forklart"

Redaktør Glenn Lund forteller litt om bakgrunnen for den nye artikkelserien: 

- I vår ambisjon om å levere de ferskeste nyhetene innen logistikkbransjen, er det fort gjort å bli litt "fartsblind" når vi strør om oss med faguttrykk. Som leverandør av en betalingstjeneste for logistikkstikkbransjen har vi riktignok en godt over middels belest og oppdatert leserskare, men logistikkbransjen er samtidig veldig spesialisert. Jobber man innen shipping er det ikke gitt at man er helt inne i all sjargong man har inne på et lager, og vice versa, sier Lund.

- Å kunne gi leserne våre en enkel inngang til å forstå en del av de begrepene som benyttes hyppig, er det viktigste. Du skal ikke måtte trenge å google hva "3PL", "Direktekjøringsordningen" eller "Neo-Panamax" er for noe for å henge med. Ambisjonen må være at dette er noe du enkelt skal få svaret på via vårt arkiv, sier han, og legger til at "Enkelt forklart"-spalten vil bli oppdatert gradvis.

- Vi begynner nå denne uken, så bygger vi litt ut etterhvert. Vår primæroppgave er å levere ferske nyheter, men slike tidløse artikler er kjekke å ha når vi trenger "fyllmasse" på siden på dager der redaksjonen er på reportasjereise, på konferanser, i ferieavvikling og lignende. Da sørger vi får å ha en viss dynamikk på nettstedet i rolige perioder selv om vi er en liten redaksjon, sier han. 

Begynner med shippingterminologi og chokepoints

I disse dager er det stor uro innen internasjonal shipping. Ifølge Lund er det naturlig å vie de første "Enkelt forklart"-artiklene til global shipping. 

- Denne uken og neste uke publiserer vi to temaartikler. Den ene tar for seg helt enkle begreper innen shipping. Som hva er det man egentlig mener når man snakker om shortsea, deepsea og feederskip? Og hva legger man i begreper som Suezmax, Capesize, Post-Panamax og Neo-Panamax, og så videre. I den andre artikkelen har vi en enkel oversikt over de viktigste stredene - eller flaskehalsene om du vil - for internasjonal shipping. Dette er grei basisinformasjon å ha med seg om en skal få en økt forståelse av hvordan de globale forsyningskjedene fungerer. Vi skriver mye om Bab el-Mandeb, Suezkanalen og Panamakanalen, og da er det også fint å ha med litt kontekst med kart, historikk og de ulike stredenes betydning for skipsfarten, sier Inside-redaktøren.

- Lang levetid på nett

Han medgir at det også er noen ekstra fordeler med å levere "tidløse" folkeopplysningsartikler på nett.

-  Målet vårt er at våre lesere skal få en økt forståelse for mekanismene i logistikkbransjen. I et sånt perspektiv er de daglige nyhetene veldig viktige, men jeg mener det er riktig å også kunne gi litt mer kontekst til de temaene vi skriver mye om. En av de største fordelene med å levere nyheter på nett kontra papir, er at nettbasert innhold har svært lang holdbarhet. Om ikke artikkelen avpubliseres lever den "evig" og vil kun være noen få tastetrykk unna. Og da har denne type stoff der vi skriver generelle artikler om logistikkrelaterte temaer en god "annenhåndsverdi". Dessuten åpner denne type artikler for at vi kan sette en del av utviklingen i logistikkbransjen i en litt større historisk kontekst gjennom å dra inn litt relevant bakgrunnsinfo som kan være kjekt å vite, men som det sjelden blir plass til å skrive om i det konstante jaget etter rykende ferske logistikknyheter, sier han.

I løpet av 2024 gleder han seg derfor til å fortelle historien om hvordan standard-containere vokste frem som global lastbærere og ble selve symbolet på økonomisk velstand, hvordan vi endte opp med europallen, og hva strekkoder i sin tid gjorde for å revolusjonere vareflyten. For å nevne noe. 

- Det er historier som en del av våre lesere er godt kjent med, men som likevel fortjener å bli gjenfortalt, for en viktig rød tråd i mye av det som har revolusjonert vareflyten er nettopp koordinering, samarbeid og enighet om felles standarder, påpeker Inside-redaktøren.