Enkelt forklart:
Fra venstre ser vi Lillebælt, Storebælt og Øresund.
Illustrasjon: Google Earth.
11. Storebælt / Øresund
Med sin store bredde har Storebælt mest tonnasje og passer best for de store skipene. Øresund på sin side har mest trafikk.
Kort oppsummert: Gateway til Østersjøen
De danske stredene, ofte omtalt som The Danish Straits, er en samling med vannveier som forbinder Nordsjøen og Østersjøen med hverandre, via Kattegat og Skagerrak.
I prinsippet inkluderer dette alle vannveier i dansk farvann som har "bælt"/"belt" eller "sund" i navnet. Som Fehmarnbelt, Langelandsbælt, Samsøbælt, Sjøsund, Als sund, Ulvsund, Grønsund, etc.
I det følgende skal vi imidlertid konsentrere oss om de tre "store": Storebælt, Øresund og Lillebælt, som gjerne rangeres i nettopp den rekkefølgen når man snakker om det enkelte stred eller sunds relative betydning innen internasjonal skipsfart.
Storebælt
Storebælt er den passasjen som har mest tonnasje. Ettersom den både er bred og forholdsvis dyp, er dette den foretrukne farleden for større skip som skal inn gjennom dansk farvann. Stredet, som på det smaleste er 16 kilometer, ligger mellom Fyn og Sjælland.
Øresund
Øresund byr på litt roligere farvann enn Storebælt, og er også en mye brukt sjørute for trafikken mellom Nordsjøen og Østersjøen. Dette stredet har mer skipstrafikk (skipsbevegelser) enn Storebælt, men mindre tonnasje (mindre skip),
På det smaleste er stredet kun 4 kilometer bredt, noe som gjør at de største skipene unngår denne passasjen.
Sundet ligger mellom den danske øya Sjælland og Sverige.
Lillebælt
Lillebælt, som skiller Jylland fra Fyn, er en tredje passasje for skipstrafikk. Med en bredde på kun 800 meter på det smaleste vegrer imidlertid større skip å benytte denne farleden. Som knutepunkt for internasjonal shipping spiller dette stredet derfor en minimal rolle.
Enkelt forklart
- Under vignetten "Enkelt forklart" har vi artikler som gir en faglig kontekst til mye av det vi skriver om til daglig i Logistikk Inside, men som ikke er rene bransjenyheter.
- I en hektisk hverdag tar en det ofte for gitt at alle er godt kjent med de begrepene man slenger rundt seg med den største selvfølgelighet. Slik er det sjelden. Mange av våre lesere er eksperter innen sinet fagfelt, men abonnerer på Logistikk Inside nettopp for å kunne få en større forståelse av helheten i de globale forsyningskjedene og de ulike delene som inngår i denne helheten.
- Derfor håper vi at våre artikler under vignetten "Enkelt forklart" kan bidra til at du får en økt forståelse og interesse for fagfeltet.
- Vi gjør oppmerksom på at artiklene vi publiserer ikke alltid blir vedlikeholdt og oppdatert for ettertiden. For artikler som er flere år gamle kan det være forhold som gjør at noe av innholdet er utdatert.
