Det er noe av konklusjonen i DNB Næringsmeglings ferske utgave av Lager og Logistikkundersøkelse.
Brukerundersøkelsen, hvor 13 av de største brukerne innen et bredt spekter i lager- og logistikkmarkedet i Stor-Oslo er spurt, gjennomføres for fjerde gang.
Samlet representerer aktørene, hvor flere også er nasjonale, rundt 1 mill. kvadratmeter med lager.
- Vi har snakket med selskapene om fremtidig lagerbehov, lokaliseringspreferanser, trender, netthandel, men også om hvordan miljø vil påvirke bransjen fremover, forteller analytiker Magnus H. Jacobsen i DnB Næringsmegling til Logistikk Inside.
Han forteller at lagerbrukerne i Stor-Oslo har store vekstambisjoner.
- I gjennomsnitt forventer de å trenge 16 prosent mer lagerareal de neste fem årene. Det oppleves svært krevende å finne gode nok tomter på de gode lokasjonene, og det forventes at dette vil resultere i leieprisvekst, sier Jacobsen som også trekker frem netthandel som den største enkeltfaktoren for veksten. – Ifølge Lager og Logistikkundersøkelsen 2022 oppjusterer aktørene prognosen for netthandelsveksten sammenlignet med forrige undersøkelse. Få av deltagerne tror imidlertid at dette vil medføre stenging av de fysiske butikkene, sier DnB Næringsmeglings analytiker.
– Hva med de kommende årene?
- Et enda sterkere signal tyder på at sentralisering vil bidra til å øke lagerbehovet særlig i Stor-Oslo ytterligere de kommende årene. Miljø blir viktigere også i markedet for lager og logistikk. En stor andel av deltagerne har et uttalt mål om å bare ha nullutslipp-kjøretøy innen få år, og har økt merbetalingsvillighet både for grønn transport og miljøsertifiserte lagerbygg. Press fra både kunder, leverandører og ansatte, har eskalert denne utviklingen, forteller Jacobsen til Logistikk Inside.
Likte du denne saken? Test et gratis og uforpliktende prøveabonnement på LogistikkInside, og få tilgang til alle artikler på nettsiden.
Han viser til at bare de 13 spurte lagerbrukerne i Stor-Oslo har et lagerbehov på mer enn 150.000 kvadratmeter de neste fem årene.
– Og hva skyldes det?
- Mange av de største lagerbrukerne har i lang tid opplevd sterk vekst, og for mange har denne veksten eskalert under pandemien. Mens over 60 prosent forventer å trenge mer areal, er det ingen som rapporterer mindre behov.
Jacobsen viser til at siden forrige undersøkelse har tre større brukere ferdigstilt en større økning eller nytt lager som trekker ned behovet noe.
– Hva er forventningene?
- I gjennomsnitt forventer aktørene med vekstplaner å trenge nær 17.000 kvadratmeter ekstra de neste fem årene, mens svarene varierer fra 5000 til nær 50.000 kvadratmeter. I overkant av halvparten er planlagt i form av nytt lager eller utvidelser, mens resterende økning er uavklart.
– Det nevnes at det er krevende å finne store nok tomter i Stor-Oslo?
- Den generelle tilbakemeldingen er at det er krevende å finne store nok tomter i Stor – Oslo. På generelt grunnlag ser vi at aktørene ønsker store tomter, med mulighet for utvidelse, gjerne tomt over to ganger byggeareal. Dette for å kunne sikre fremtidige utvidelser på eksisterende tomt i en periode med høy vekst.
– Automatiseringsløsninger nevnes stadig. Kommentar?
- Når aktørene i tillegg må finne tomter som er egnet for automatiseringsløsninger, er grunnlaget ofte svært begrenset, og deltagerne etterspør flere regulerte tomter. Konsekvensen har så langt blitt at flere aktører må lenger vekk fra hovedstaden enn de kanskje så for seg for å finne gode alternativer, sier Jacobsen.
Økt sentralisering av lagrene
- I takt med økt netthandel, og økte krav til korte leveringstider har spørsmålet om økt behov for flere lokale lagre i Norge meldt seg. Kommentar?
- Flertallet tror derimot at det går motsatt vei, og at vi heller vil se en økt sentralisering de kommende årene. Argumentene er at Norge ikke er stort nok for at lokallagre kan forsvares kostnadsmessig, og at det i stor grad er mulig å levere på korte leveringstider med et stort sentrallager. For de fleste betyr dette at de ser for seg at en enda større andel av lagrene blir sentralisert rundt Stor-Oslo. Men vi ser også en økende andel som har planer om eller vurderer å flytte deler av virksomheten ut av landet. Noen av deltagerne har konkrete planer selv, eller viser til en økende trend om å ha et nordisk sentrallager, eksempelvis i Sverige eller Danmark, forteller Jacobsen.
– Hva er mest aktuelt? 3PL eller eget lager?
- Mens etterspørselen etter lager er forventet å stige, er det knyttet større spenning til hvor veksten vil være størst. Er det aktørenes egne virksomheter som vokser mest, eller vil 3PL aktørene ta den største delen av veksten i årene fremover? Er sentrale spørsmål. Deltagerne i undersøkelsen mener de små og mellomstore aktørene i bransjen er helt avhengig av hjelp fra 3PL. Disse har i liten grad mulighet for å finansiere egne lagre og transportvirksomhet. Samtidig argumenteres det for at 3PL vil kunne frigjøre både tid og penger til å fokusere på driften for mange.
– Hva med kontrollen av denne delen av driften?
- Flertallet av aktørene mener at det blir svært viktig, litt avhengig av bransje, å få kontroll på denne delen av driften så raskt man når en kritisk grense. Flere av aktørene i bransjen forteller at lager og transport, er en avgjørende del av kjernevirksomheten, og at det ville vært helt uaktuelt å miste kontroll på denne del av driften.
- Hva med de store aktørenes forhold til de mindre?
– De store ser nok muligheter for å gjøre logistikktjenester for de mindre. Flere av de store aktørene i undersøkelsen sier at de også ser forretningsmuligheter av å drifte lager og transport selv. Enkelte foreller at de i fremtiden ser for seg at de kan tilby logistikktjenester for mindre aktører i bransjen, for i større grad utnytte både kapasitet på både transport og lagring.
– Dere har spurt om viljen og merbetalingsvillighet for grønne løsninger, som valget av mer miljøvennlig transport og lagerbygg? Hva kom frem her?
- Lagerbrukerne i Stor-Oslo har både vilje til og merbetalingsvillighet for å en høyere andel grønn transport. Mye skal skje på transportsiden i årene fremover når over 1/3 lagerbrukere har uttalte ambisjoner om å bare ha nullutslippsbiler i løpet av få år. Flertallet mener likevel dette handler om å gjøre transporten på vei mer miljøvennlig, da de har liten tro på at eksempelvis tog kan ta vesentlige andeler fremover. Aktørene har særlig tro på at både elektrisk (særlig kortdistanse) og hydrogen. Lagerbrukerne forteller om et sterkt og økende press fra både kunder, ansatte og eiere om å være mer miljøvennlige. Flere tror de vil kunne tape markedsandeler om de ikke kan vise til grønn transport. En av brukerne forteller eksempelvis at de allerede har avvist flere transportører som leverte varer med dieselbiler, siden de da ikke tilfredsstilte kravet om grønn transport.
– Det snakkes også om større ekspansjonsmuligheter med en beliggenhet nær Europaveien?
- Lagerbrukerne påpeker at de har en betydelig merbetalingsvillighet for nærhet til den store kundemassen og Europaveien. Dette vil kunne gi store besparelser på transportkostnadene, som for mange er den største enkeltkostnaden. Viktigheten av dette ble også avdekket i fjorårets undersøkelse, hvor 40 prosent ikke kan se for seg en beliggenhet mer enn fem minutter fra Europaveien. I tillegg til den faktiske kjøreavstanden er alternative kjøreruter, rushtrafikk og generell fremkommelighet viktige faktorer å vurdere. På den andre siden har lagerbrukerne strenge krav til både størrelse og kvalitet på tomten.
– Men hva gjør dette med selskapene?
- Dette tvinger mange av selskapene lenger vekk enn de hadde sett for seg. Mange av selskapene har og forventer sterk vekst fremover, og forteller det er helt avgjørende med en tomt de kan ekspandere videre på. Videre stiller mange av automatiseringsanleggene til brukerne strenge krav til grunnforholdene på tomten, som kan være en ytterligere utfordring i jakten på rett beliggenhet, forteller analytiker Magnus H. Jacobsen i DnB Næringsmegling til Logistikk Inside.
Likte du denne saken? Test et gratis og uforpliktende prøveabonnement på LogistikkInside, og få tilgang til alle artikler på nettsiden.
