Roy-Egil Skredderberget har blitt "hotellsjef" med landets mest flyplassnære beliggenhet. Oslo Airport Cold Storage ligger "air side" helt inntil lastesonen for flyene på Oslo lufthavn Gardermoen.Foto: Glenn Lund
Offisiell åpning av Oslo Airport Cold Storage
GARDERMOEN: Tirsdag 6. juni åpnet ground handling-selskapet Oslo Seafood & Cargo Center AS sitt nye temperaturkontrollerte lagerhotell for sjømatnæringen på Oslo lufthavn.
Oslo Seafood & Cargo Center AS holder til på Oslo Lufthavn Gardermoen i Ullensaker kommune.
Det er et heleid datterselskap av det Måløy-baserte sjømatkonsernet Coast Seafood.
Selskapets viktigste virksomhetsområde er terminalhåndtering av alle typer flyfrakt, både sjømat og tørrlast/«general cargo» og tjenester knyttet til håndtering av fraktfly.
Selskapet ble etablert i 2018 under navnet Roadfeeders II, som i praksis var konkursboet til tidligere Roadfeeders AS (Coast Invest kjøpte konkursboet).
I siste regnskapsår (2021) hadde selskapet en omsetning på 108 MNOK og bokførte et resultat etter skatt på 9, 6 MNOK.
I 2022 eksporterte norske sjømatprodusenter 2,9 millioner tonn sjømat for over 151 milliarder kroner.
Av dette totalvolumet ble 220.000 tonn - litt under 8 prosent - sendt ut luftveien via Oslo lufthavn Gardermoen. Dette tilsvarer cirka 600 tonn hver eneste dag - fordelt på rene fraktfly og i lasterommet i passasjerfly.
300.000 tonn med is
For å sikre at sjømaten holder seg fersk eksporterte sjømatprodusentene også over 300.000 tonn is ut av Norge i fiskekassene i fjor.
- Det er viktig å påpeke at denne ismengden er fordelt på alle transportmetoder og ikke bare fly, sa Coast-sjefen Sverre Søraa i sin åpningstale. 59-åringen var en av grunnleggerne av suksessbedriften Coast Seafood på Måløy i 1994 og er styreleder i datterselskapet Oslo Seafood & Cargo Center AS.
For fisken som skal fraktes ut via Gardermoen kan ismengden reduseres betydelig med det nye kjølelageret siden flycontainerne ikke lenger trenger å oppbevares utendørs, ofte i timevis i solsteken, i påvente av lasting inn på flyet. Isteden beholdes en ideell temperatur på kjølelageret, som gjør at fisken allerede er god og kald når den lastes ombord i flyet.
Med mindre is per kasse, og derigjennom mindre drivstofforbuk på å frakte "unødvendige isblokker", reduseres klimafotavtrykkene.
Ligger "air side" innenfor sikkerhetskontrollen
Kjølelageret Oslo Airport Cold Storage kan lokke med en unik beliggenhet på
lufthavnen, kloss inntil lastesonen på flystripa.
Der mennesker av kjøtt og blod må belage seg på å ligge utenfor sikkerhetskontrollen når
de sjekker inn på hotellene ved landets hovedflyplass, kan «hotellsjef» Roy-Egil Skredderberget by
på en supersentral beliggenhet for sine nedkjølte «gjester». Kun noen få meter
fra flystripa kan den norske gladlaksen nyte noen få siste timer på norsk jord
under ideelle, kjølige omgivelser, før ferden går videre ut i den store verden
i buken på et av de mange flyene som hver uke letter med norsk sjømat.
Jomfru-flight til Tel Aviv med 80 tonn sjømat
Hotellsjef Skredderberget er administrerende direktør i Oslo Seafood & Cargo Center AS. Han
hadde akkurat tømt lagergulvet for cirka 80 tonn sjømat da Logistikk Inside og
en rekke andre inviterte gjester kom inn i «hotellobbyen» tirsdag ettermiddag
til den offisielle innvielsen av kjølelageret.
- Sjømaten, fortrinnsvis laks, ble lastet inn på Challenge Airlines-flyet dere
så rett utenfor da dere kom. De har to avganger til Tel Aviv i uken. Denne
gangen var det cirka 80 tonn som ble lastet ombord, men mengden sjømat pleier å
variere mellom 60 og 100 tonn, forteller han til Logistikk Inside om
jomfru-flighten.
Rask omløpshastighet - snaut 100 ULDs per time
"Venterom" er på mange måter en mer treffende betegnelse enn lager når man skal fortelle hva Oslo Airport Cold Storage egentlig er. For når man snakker om "cold storage" og "kjølelager" kan en bli forledet til å tro at Oslo Airport Cold Storage lagrer sjømat. Det
er naturligvis ikke tilfellet. Når det kommer til fersk sjømat, er lagringstid
nærmest et fy-ord. Her er det korte tidsfrister og rask omløpshastighet som
står i fokus. Sjømaten som svinger innom lagerhotellet får ikke mange
ligge-timer før ferden går videre.
Anlegget på Gardermoen er 4500 kvadratmeter stort, men OSCC disponerer
et areal på 15.000 kvadratmeter. Det betyr at lageret kan utvides senere hvis behovet
melder seg. Dagens anlegg er dessuten helt manuelt uten noen form for automasjon.
- Vi har kapasitet til å håndtere cirka 96 flybrett per time. Om
vi automatiserer kan vi komme opp i nærmere 300, fortalte Skredderberget i sin åpningstale.
"Flybrett" i denne sammenheng er standardiserte lastbærere til bruk under flyfrakt, det man i flyfrakt-sjargongen omtaler som Unit Load Devices, eller ULD-er.
Eid av Coast, men åpen for alle
Det er sjømatkonsernet Coast Seafood som eier ground handling-selskapet Oslo Seafood & Cargo Center, men fasilitetene er tilrettelagt for en samlet norsk sjømatnæring og er på ingen måte kun forbeholdt Måløy-selskapets egne sjømat-volumer.
- Dette er en merkedag for en samlet norsk sjømatnæring, for dette anlegget vil komme alle aktørene til gode, understreket Christian Chramer, administrerende direktør i Norges sjømatråd, som også fungerte som konferansier for dagen.
Sjømatfrakten er en katalysator for næringsliv utenfor sjømatindustrien
Flere av innlederne som tok ordet på åpningen, enten det var Avinor eller Samferdselsdepartementets statssekretær Bent-Joacim Bentzen, pekte på sjømaten og logistikkens betydning for norsk næringsliv og turisme. Det faktum at norsk sjømat er ettertraktet internasjonalt har gitt flyselskapene anledning til å sette opp langdistanseruter som ville vært ulønnsomme uten dekningsbidraget fra sjømaten i buken.
Ikke bare gir det nordmenn flere muligheter til å reise til eksotiske destinasjoner i Asia og USA, det trekker også turister i hopetall til Norge som gir grunnlag for en sterkere turistnæring, samt legger til rette for andre deler av næringslivet.
Statssekretæren pekte også på at Avinor i stor grad skal være selvfinansiert. Dermed er lønnsomme flyruter via Gardermoen også svært viktig for å opprettholde et godt, men lite lønnsomt tilbud på det norske kortbanenettet.