Kastet seg tidlig på Digitoll-bølgen

I Vareeierundersøkelsen 2024 tok vi tempen på hvor godt forberedt norske vareeiere er på Digitoll og avviklingen av direktekjøringsordningen. Totalinntrykket er at vareeierne er nokså dårlig forberedt på endringene som treffer de fra 1. april neste år. Ikke minst om man legger som premiss at de store vareeierne med mest ressurser og importvolum også er de som trolig er best forberedt. Om de «store» er litt bakpå, er det å forvente at de som har mindre fagressurser tilgjengelig vil være enda dårligere forberedt.

Da er det på sin plass å løfte frem noen som ligger langt fremme i løypa og høre hvilke refleksjoner de har rundt Digitoll og viktigheten av å være tidlig ute.

Vareeierundersøkelsen 2024:

Vareeierne er dårlig forberedt på nytt toll-regime

Blant de første i landet på Digitoll

Når man hører navnet Borregaard ledes tankene først og fremst mot et vellykket norsk industrieventyr. Og det første du vil tenke er at den høyteknologiske og innovative hjørnesteinsbedriften ved Sarpefossen er en eksportbedrift. Og du har helt rett. Selskapet eksporterer 95 prosent av alt de produserer og genererer over 16.000 tolldeklarasjoner for eksport i året. Men de er også en betydelig importør. 4000 tolldeklarasjoner i året på import er ingenting å kimse av!

Bedriften var derfor tidlig på «på ballen», forteller Kristine Steen til Logistikk Inside. Etter drøyt 20 år i Tolletaten, blant annet mange år ved grensestasjonen på Svinesund, førte karrierestigen henne videre til Borregaard høsten 2022 og stillingen som Trade Compliance Officer. Hun tok med seg en betydelig tollfaglig kompetanse inn i selskapet, men er rask med å understreke at logistikksjef Anita Wold allerede hadde satt Digitoll høyt på agendaen før hun selv kom inn dørene i selskapet.

- Anita har gjort en fantastisk jobb på å modne Digitoll internt i selskapet, skryter Steen av kollegaen som ikke selv var til stede på reportasjeseansen denne mandagen i slutten av juni.

Østfoldbedriften var en av de første vareeierne i landet som tok Digitoll i bruk etter at løsningen ble tilgjengelig ved tollstasjonene Ørje og Svinesund i slutten av 2022, og høstet også viktige erfaringer under pilotprosjekt «ekspressfortolling» ved tollstasjonene på Ørje og Svinesund. 

Et moderne norsk industrieventyr

Østfoldbedriften har i stor grad bygd opp sin merkevare på det grønne, lenge før «grønt» ble ensbetydende med klima. Det har alltid vært tømmerstokken og hva man kan få ut av den som har ført til klingende mynt i kassa. Beliggenheten langs Sarpefossen dannet grunnlaget for celluloseproduksjon, og ingen kan matche østfoldingene på hva de klarer å foredle av produkter ut av en tømmerstokk. Hele 94 prosent av stokken foredles til nye produkter og energi (82 % blir produkter og 12 % blir til bioenergi), enten det er snakk om ligninbaserte biopolymerer, bioetanol, spesialcellulose eller vanillin. Rundt 800 ulike produkter klarer bedriften å klemme ut av tømmeret og de prosessene som skjer etter at tømmeret har ankommet mottaksanlegget innenfor portene i Sarpsborg.

Selskapet omsatte for over 7 milliarder kroner i fjor og satt igjen med 1,8 milliarder kroner på bunnlinjen. En viktig årsak til de mildt sagt hyggelige økonomiske resultatene er fokuset på forskning og utvikling. Over 800 millioner kroner settes av til R&D, ikke minst innen utvikling av nye produkter og miljøgrep for å redusere CO2-fotavtrykket.

2023 forsket vi for 211 mill (rundt 200 mill i året) og investerte 838 mill i ulike miljøgrep for å redusere fotavtrykket.

Men det er ikke uten grunn at selskapet har nesten hundre ansatte i forskningsparken i Sarpsborg, hvorav nesten en tredjedel med doktorgrad. 16 prosent av omsetningen i fjor stammet fra produkter som ikke var en del av porteføljen for kun fem år siden. Omstilling har vært en del av bedriftens DNA sliden slutten av 1800-tallet.

Kortreist distribusjon – med grensepassering

Borregaard anerkjennes år etter år som en «Global leader» innen klimatiltak av non-profitt organisasjonen CDP (Carbon Disclosure Project), som siden år 2000 har rangert bedrifter etter bærekraft.

- Vi anser oss i stor grad for å være en miljøbedrift som setter miljø og bærekraft høyt. Det betyr også at vi til vår produksjon har kortreist tømmer, forteller kommunikasjonsdirektør Tone Horvei Bredal.

Til tross for at det er mange ulike produkter som leveres hvert år til de ulike fabrikkanleggene på industriområdet til Borregaard, er det uten tvil tømmer og flis som står for hovedvolumet av inngående varestrøm. I Norge har selskapet behov for cirka 1 millioner fm3 trevirke til produksjonen. Mesteparten av trevirke og flis kommer fra Norge, men med sin beliggenhet i Østfold nær svenskegrensen, regnes også svenske skoger som en del av nærområdet. Omtrent 20 prosent av tømmeret ankommer fra Sverige. Og da må tømmerstokken gjennom tollen, akkurat som alt annet gods.

- I tillegg til tømmer får vi også en del andre varer fra Sverige, som for eksempel kjemikalier, forteller Steen. Andre store varegruppper på tollsiden er utstyr og forbruksmateriell til maskiner og produksjon.

Onboarder de svenske leverandørene

Maersk Customs Services er speditør og samarbeidspartner for Borregaard for tollhåndtering. Både Jörgen Eriksson (Customs Pricing Specialist) og Filip Diskerud (Prosjektleder for Digitoll) betegner Borregaard som noe av en drømmekunde og et lysende eksempel til inspirasjon for andre vareeiere.

- Jeg mener jo at Borregaard gjør det meste rett i måten de forholder seg til de nye endringene på. De har satt seg inn i tematikken tidlig, slik at de får analysert prosesser og prosedyrer opp mot hver enkelt leverandør. Det gir de også god tid til å informere og involvere leverandørene sine i de endringene som kommer. Det har gjort at vi, sammen med Borregaard, har klart å onboarde leverandør etter leverandør i et kontrollert tempo. Det har fungert veldig bra, forteller Diskerud, som er prosjektleder for Digitoll i Maersk Customs Services.

Tollgjengen i Maersk Customs Services (det som for inntil et år siden gikk under navnet KGH Customs Services – a Maersk Company) kan fortelle om hektiske dager, der mye tid går med til å informere og veilede kundene om de forestående endringene. Etterspørselen etter tollfaglig bistand er stor.

- Blant våre kunder føler jeg det står generelt ganske bra til med Digitoll-kompetansen og forberedelsene til en hverdag uten direktekjøringsordningen. Men så har vi også forberedt de på disse endringene lenge. sier Diskerud.

Han synes likevel det er på sin plass å løfte frem hvordan Borregaard har lagt opp løpet frem mot april 2025 og hvordan de har jobbet med denne tematikken de siste årene.

Bruker tid spart i tollen som salgspitch overfor leverandørene

Steen i Borregaard kan fortelle at selskapet har gått systematisk gjennom leverandørlistene og tatt for seg leverandør etter leverandør etter hvor stort importvolumet er (målt i tolldeklarasjoner).

- Hvor godt kjent føler dere at de utenlandske leverandørene er med Digitoll?

- Noen kjenner godt til det, mens det var helt nytt for andre da vi løftet temaet opp for dem. Men ettersom de leverandørene vi har ofte også har andre norske kunder, opplever vi at de er veldig mottagelige for å gå over på Digitoll. Og vi føler særlig at det er det at de sparer tid i tollen som lokker dem. I vårt «innsalg» til leverandørene legger vi til grunn at de i snitt sparer 20 minutter i tollen som følge av at de ikke må stanse og vise frem papirer, men det tallet er nok litt lavt. De sparer nok enda mer, sier hun.

- Ja, tjue minutter er nok et ganske konservativt anslag. De sparer nok enda mer tid enn det, sier Jörgen Eriksson i Maersk Customs Services. Også han opplever at det at tollhåndteringen går vesentlig raskere med Digitoll enn på gamlemåten, er den salgspitchen som fungerer best.

- Tid er penger, så det er en gulrot som fungerer ganske godt. Vi mennesker er ganske enkle, vi ønsker jo ikke å forandre noe om ikke vi må eller om vi ser at det gir oss noen fordeler, smiler han.

Venter på IT-integrasjon hos Tullverket

En utfordring er imidlertid at den først og fremst fungerer for import fra Sverige foreløpig. Steen forteller at Borregaard utelukkende har konsentrert seg om de svenske leverandørene frem til nå. Det henger sammen med at det fortsatt er mer tungvint å få de andre leverandørene nede på kontinentet over på Digitoll som følge av at de uansett må innom tollen for å klarere varene sine ut av EU.

– Om de uansett må inn på tollstasjonen for å trekke kølapp for denne operasjonen faller jo gevinsten med kjappere tid i tollen i stor grad bort, sier Steen.

- Nå venter vi på en integrasjon som må på plass i det svenske Tullverkets IT-systemer. Den regner vi med at først vil være på plass i oktober/november. Først da vil vi gå i gang med leverandørene utenfor Sverige, forteller hun.

Hun påpeker at det gjerne også er de svenske leverandørene det er viktigst å få om bord i Digitoll-regimet på grunn av nærheten til grensen.

- For leveransene fra kontinentet har vi litt bedre tid på oss til å få all dokumentasjon på plass, men for bedriftene i Sverige er grensestasjonen på Svinesund eller Ørje bare noen timer unna. Da er det mye som må på plass på kort tid, så for oss har det vært viktig å få på plass nye rutiner med disse leverandørene, sier hun, og legger til at mesteparten av importen fra Sverige nå går via Digitoll, og at totalen for hele importbiten ligger på cirka 40 prosent.

Borregaard setter tonen, Maersk Customs Services følger opp

Det er Borregaard som har løftet opp Digitoll på agendaen hos leverandørene og som har bedt om et innledende møte. Derfra er Maersk Customs Services en viktig samarbeidspartner med å dra prosessen videre, til utforming av nye rutiner og å onboarde leverandører og transportører.

- Etter en introduksjonsfase med leverandøren og deres transportør kjører vi et par uker med transporter på dagtid og med ekstra support for å sørge for at alt går som det skal. Når vi ser at det fungerer slipper vi opp og transportene kan gå til alle døgnets tider, forteller Eriksson.

Selskapet har utviklet en egen Digitoll-app som benyttes for tømmertransport. Den har vært en suksess forteller Maersk-duoen.

- Den har blitt en hit blant sjåførene. Den er enkel å bruke og her legger sjåføren inn all informasjon i appen for lasset. Basert på denne informasjonen så gjør vi i Maersk klart alt sånn at sjåføren kan benytte Digitoll-løsningen på grensen og slipper å gå inn på tollkontoret for å klarere godset, forklarer Eriksson. 

- Hva har vært suksessfaktorene hos Borregaard som dere mener andre bør lære av når de skal i gang med egen Digitoll-omstilling?

- Det er i hovedsak det å være tidlig ute. Gå gjennom leverandørlisten systematisk og å innlede en god dialog med leverandørene og transportørene for å forberede de på hva som kommer. I tillegg er det en fordel å kunne starte smått for å få ting på plass. Så det å ha en kontrollert onboarding har vært en suksessfaktor. I tillegg får man jo en ekstra bonus ved å være tidlig ute i form av at Tolletaten har vært veldig på tilbudssiden. Nå er det jo ikke så mange som benytter Digitoll enda, noe som har gjort at det er kort vei inn til Tolletaten for å ta tak i «barnesykdommer». Kommer man tidlig i gang med å høste erfaringer står man desto bedre rustet når Digitoll blir obligatorisk for alle, sier Eriksson.

Toll-turneen er i gang

Kom dere ned fra gjerdet!

Frykter køkaos på grensen

Digitoll: Forbereder høringssvar fra logistikknæringen

Hva heter flykapteinen?