Rakel Hunstad er utdannet innen økonomi og ledelse og politisk økonomi fra Milano og Brussel, og har jobbet med fornybar energi i Olje- og energidepartementet. Nå leder hun satsing på fornybar energi i hjembyen som daglig leder i Bodø Fjuel AS.Foto: Per-Inge Johnsen
Legger energikabalen
Kampen om kraften er reell, og i Bodø er de mange som vil ha den. Derfor må det legges en grundig og bærekraftig plan, og i Bodø tenker de nytt.
Det er en revolusjon på trappene i Bodø havn. Her skal ny grønn godskorridor på plass gjennom et bredt samarbeid, der både havn, jernbanesektoren, Statensvegvesen, transportselskaper og vareeiere bidrar. Asko Maritime ønsker å få til daglige avganger med batteridrevne skip mellom Bodø og Tromsø, med stopp i Harstad på veien. Her skal gods fra Nordlandsbanen sømløst fortsette sin tur nordover, med minimale utslipp og Fjuel Bodø AS skal forsyne de batterielektriske skipene med fornybar strøm i Bodø havn.
Bodø Fjuel driver fem landstrømanlegg i Bodø og jobber for å tilgjengeliggjøre kraft på mest fornuftig måte for havna og havnas brukere.Per-Inge Johnsen
For å få til det må en del ting på plass. For det første må jernbaneterminalen og havneterminalen knyttes sammen gjennom at den sterkt trafikkerte veien som ligger mellom terminalen løftes opp i en bro. Fra beslutningen tas, både om bygging av skip og terminal med bro i Bodø, vil det gå rundt tre år før skipene er i trafikk, forteller Einar Willumsen i Bodø Havn.
Sammen med Rakel Hunstad, daglig leder i Fjuel Bodø AS, skal han på Transport & Logistikk på Gardermoen i oktober fortelle om de mulighetene som ligger i dette knutepunktet.
Krever mye strøm
I tillegg til broen og utvikling av en felles effektiv terminal, er det nødvendig å sikre energiforsyningen til området. For omstillingen vil kreve mye strøm.
Fakta Fjuel Bodø
Fjuel Bodø ble etablert våren 2021 som et samarbeidsprosjekt mellom Bodø Energi AS og Bodø Havn KF.
Målet er at viktig energiinfrastruktur på områdene Bodø Havn disponerer etableres og videreutvikles, samt at lokalt eierskap sikres.
Fjuel Bodø AS formål er å levere land- og ladestrøm til maritim sektor og energiløsninger til aktører i energiknutepunkter.
Selskapet eier og drifter 5 landstrømanlegg i Bodø havn og jobber med utvikling av Bodø havn som en fremtidsrettet og integrert Energihub.
– Skal vi lykkes med det grønne skiftet, nærings- og samfunnsutvikling, betyr dette stort behov for mer fornybar kraft og nett, samt at vi må jobbe med energieffektivisering og ikke minst utbytte bedre og bruke ressursene – kraft og nett – smartere. Men vi styrer mot et kraftunderskudd i nær fremtid. Derfor igangsatte Fjuel Bodø i fjor vinter jobben med å utvikle Bodø havn til en fremtidsrettet og integrert energihub og arbeidet med Masterplan for Energi Bodø havn. Dette er et grep for at kraftforsyning og nett-tilgang ikke skal bli barriere for næringsutvikling og verdiskaping i havna og i regionen, forteller Hunstad.
Transportsektoren står for to tredjedeler av de totale utslippene i Bodø kommune, og av det igjen utgjør sjøfarten den største andelen. Derfor er det helt nødvendig at fremtidig skipsfart til og fra Bodø drives med alternative energibærere, om Bodø skal klare sine mål om utslippskutt.
En av utfordringene er at elektrisk kraft er et knapphetsgode, samtidig som elektrifiseringen av transportsektoren er i voldsom utvikling. Derfor må man tenke lurt og strategisk og ha en helhetlig tilnærming til utviklingen av områder. Mange ulike aktører og fragmenterte planer må samkjøres, påpeker Hunstad.
I drøyt to timer ligger Hurtigruten og Havila Kystruten i Bodø og forsyner se med kraft. I resten av døgnet kan den tilgjengelige kapasiteten nyttiggjøres av andre.Per-Inge Johnsen
– Planer for sjøside, landside, bygg og industri må sees i sammenheng i elektrifiseringen og energiomleggingen. For å ikke sløse med ressursene er det behov for å dele på energi og effekt. Det er viktig at man ikke ender i en situasjon med suboptimalisering som vil skje når hver enkelt aktør investerer i egen dedikert ladeinfrastruktur. Det blir en barriere for en helhetlig tilnærming hvor man kan dele på infrastruktur, energi og effekt og areal – og følgelig både kapitalkostnader og driftskostnader – som er samfunnsøkonomisk hensiktsmessig og rasjonell, sier Hunstad.
– Må bli del av samme system
Dette kan gjøres ved å lage forretningsmodeller som motiverer brukerne til å gjøre sin kapasitet tilgjengelig for andre i de periodene man ikke trenger den selv. For eksempel ligger Hurtigruten og Havilas skip som trafikkerer kysten til kai i Bodø i litt over to timer på dagtid. Ved kai benytter de seg av et av Bodø Fjuels land- og ladestrømanlegg, men i om lag 22 timer i døgnet står 2,4 MW ubrukt.
– Vi må knytte dette sammen slik at strømforsyning til de ulike aktørene blir en del av samme system. For å ikke sløse med ressursene (nettkapasitet) er det behov for å dele på energi og effekt, sier Hunstad.
For Energihub Bodø havn vil det for eksempel være mulig å ta ned makseffekten som man dimensjonerer nettkapasiteten etter gjennom å dele på den kapasiteten man allerede har blant annet, samt supplere med lokal kraftproduksjon fra sol og lagringsteknologi, og slik legge til rette for næringsutvikling og verdiskaping, samt sørge for forsyningssikkerhet og kontroll på kostnadene. Vi bygger ikke motorveier etter de travleste timene som inntreffer et par ganger i året når alle kjører på hytta samtidig.
Termisk energi og fjernvarme
Bodø Energi-konsernet jobber blant annet med konkrete løsninger som skal sikre stabil kraftforsyning, blant annet å produsere termisk energi basert på returtrevirke og drifte fjernvarmenett og å legge til rette for lokal strømproduksjon og lagring. Termisk energi som fjernvarmen representerer er viktig for å avlaste kraftsystemet og frigjøre fornybar kraft til elektrifiseringen av samfunnet for eksempel. Et annet viktig område i et kraftsystem med stadig mer uregulerbar produksjon som vind og sol er dette med å kunne tilby fleksibilitet gjennom å selge kraft og effekt tilbake til nettet i de periodene for eksempel Energiuben har ledig kapasitet.
– Fleksibilitetssalg er en mulighet for inntjening, og ledig effekt må i perioder kunne selges tilbake til nettselskaper, sier Hunstad.
Hun understreker at smart planlegging ikke må bli en hvilepute for mer fornybar kraftproduksjon og utvikling overføringsnett.
– Vi må ikke glemme at vi også trenger mer fornybar kraftproduksjon og nettutbygging for å nå vedtatte klimamål, hvor elektrifisering av samfunnet er utpekt som et av de viktigste virkemidlene!
