NLF reagerer på ny opplæringslov

I den nye opplæringsloven som ble lagt frem i nylig, kom det et forslag som i praksis betyr å legge ned opplæringskontorene og flytte dette ansvaret over på bedriftene selv, skriver NLF i en pressemelding.

Norges Lastebileier-Forbund slår alarm og frykter at konsekvensen av en slik lovendring får enorme konsekvenser.

Forslaget innebærer at opplæringskontorene blir regulert som samarbeidsorgan for lærebedrifter og ikke som lærebedrifter. De vil derfor ikke lenger få læringstilskudd direkte fra fylkeskommunen, men godkjente lærebedrifter kan kjøpe ulike former for bistand og administrative tjenester fra opplæringskontorene.

Ødeleggende

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) representerer rundt 3000 bedrifter og transportsentraler med 23.000 sysselsatte. Samarbeidet med opplæringskontorene har vært avgjørende for rekrutteringen til transportnæringen.

– Vi frykter at forslaget til ny opplæringslov nå kan radbrekke rekrutteringen til norsk transportnæring, mener adm. direktør i NLF, Geir A. Mo.

NLF har på bakgrunn av det nye forslaget i opplæringsloven gjennomført en medlemsundersøkelse med foreløpig 218 respondenter.

– Av disse svarer 76 prosent at det å ikke kunne støtte seg på et opplæringskontor vil påvirke beslutningen om å ta inn lærling. Hele 45 prosent er klare på at de ikke vil ta inn lærlinger uten opplæringskontoret. Norsk transportnæring sliter allerede med å få nok sjåfører og lærlinger. Vi jobber aktivt for å øke rekrutteringen til yrket. Dette er et potensielt stort steg tilbake og kan ødelegge mye av det arbeidet som har blitt gjort, understreker Mo.

Videre forklarer han at NLFs medlemsbedrifter i stor grad består av små- og mellomstore bedrifter.

– Blant våre medlemmer består 76 prosent av bedrifter som har ti eller færre biler i daglig drift, mens 60 prosent har fem eller færre biler i drift. Hele 37 prosent av medlemmene er enbilseiere. De har verken kapasiteten eller kunnskapen til å håndtere det som opplæringskontorene gjør i dag. Det vil kun bli de store selskapene som har mulighet til å ha ansette noen med de ressursene. Opplæringskontorene er altså avgjørende for at sjåfører får den opplæringen og kompetansen som er nødvendig, sier Mo.

Usosialt forslag

I dag er det «læreplassgaranti» i bransjen på grunn av støtten gjennom opplæringskontorene.

– Uten opplæringskontorene vil en slik garanti forsvinne, og vi frykter det blir langt flere som kvier seg for å velge en utdanning de ikke har en garanti om lærlingeplass, sier Mo.

Han mener derfor at dersom dette forslaget blir vedtatt, vil de bedriftene som har kapasitet til å ta inn lærlinger, få mye mer ansvar for opplæringsarbeid.

– De vil dermed måtte velge med omhu hvilke lærlinger de tar inn, og selektere i større grad. Det betyr at man kanskje må velge bort en god kandidat med lese- og skrivevansker, eller andre utfordringer, fordi det blir for ressurskrevende. Da vil kun de «beste» kandidatene velges, mens mange potensielt gode sjåfører som trenger litt ekstra oppfølging på enkelte områder risikere å ikke få lærlingeplass. Det er derfor et svært usosialt forslag, mener Mo.

Det pekes også på at fylkeskommunene som er ansvarlige, i mye større grad vil måtte ta over mange av oppgavene opplæringskontorene gjør i dag. I praksis betyr det at det enten vil bli økte kostnader for fylkeskommunen, eller at de må omprioritere ressurser.

– Starten på slutten

Sotin som består av opplæringskontorer og arbeidsgiverorganisasjoner innen Transport og Logistikkbransjen i Norge, mener at hele opplæringskontorordningen nå står i fare.

– Hvis noe endres i lov eller forskrift, må det være for å oppnå noe bedre eller spare penger, men regjeringens forslag til endring i driften av opplæringskontorene, gjør virkelig ikke det, mener Trond Helge Henriksen, styreleder i Sotin og daglig leder i Opplæringskontoret for Bil & Transportfag i Nord.

Han understreker at endringen betyr at 340 opplæringskontorer, med 1000 ansatte, skal bli konsulentselskaper og tegne kontrakter med 24.000 lærebedrifter, og sende disse fakturaer istedenfor å overføre andel av tilskudd.

– Det betyr starten på slutten på en ordning som har fungert i 35 år, og som er ønsket av næringslivet og ikke koster det offentlige et rødt øre ekstra, sier Henriksen.

Færre lærlinger

– Rekrutteringen til yrkesfag vil bli dårligere uten opplæringskontorene som i dag sitter med spisskompetanse på yrkesfag generelt, veiledning og oppfølging i bedrift, påpeker Henriksen.

Over 80 prosent av lærekontraktene i Norge er med et opplæringskontor på laget.

– Opplæringskontorene er en anerkjent og meget viktig aktør i den norske fag og yrkesopplæringen, men nå foreslår regjeringen indirekte å legge dem ned. Det har ikke manglet på advarsler i høringen, et samlet næringsliv og de fleste fylkeskommuner har vært klare på at dette er feil veg å gå, men allikevel foreslår regjeringen dette. Det er Stortinget som vedtar lover, og Opplæringskontorene må fortsette å være regulert som lærebedrift, avslutter Henriksen.