Samarbeid i Oslofjorden sprer seg til Europa

- Kan vi klare å kutte utslippene i Oslofjorden med 85 prosent før 2030? undrer havnene Borg, Moss, Oslo, Drammen, Larvik, Grenland og Kristiansand, som står bak miljøsamarbeidet 'Utslippsfri Oslofjord'.

Seksjonsleder plan og miljø i Oslo Havn, Heidi Neilson, er leder for havnesamarbeidet.

Tidlig ute

Er du blant de som på en eller annen måte har fulgt havnevirksomhet i Oslofjorden de siste årene, er du sannsynligvis allerede klar kjent med at de kommunale trafikkhavnene har vært tidlig ute for å få miljøvennlige løsninger innen sitt virksomhetsområde. Sjøtransport er også den mest miljøvennlige transportmåten for gods.

- Havnene i Oslofjorden har alle ambisiøse klima- og miljømål hvor overføring av gods fra vei til den miljøvennlige sjøveien er helt sentralt. Oslo Havn skal kutte klimagassutslippene med 85 prosent innen 2030. Det skal vi lykkes med gjennom samarbeid og dialog i Oslofjorden og med de viktigste europeiske knutepunkthavnene, uttaler Ingvar M. Mathisen, havnedirektør i Oslo Havn, i en pressemelding. Han er også styreleder i Norske Havner.

Samarbeid og konkurranse

- Hva kan Oslofjordhavnene lære av to amerikanske megahavner – Port of Los Angeles og Port of Long Beach - som konkurrerer intenst om å være størst og best? Undret Heidi Neilsen – og svarer selv:

-Svaret er, kanskje litt uventet, samarbeid og felles miljøløsninger. Resultatet er havnesamarbeidet 'Utslippsfri Oslofjord'. Visjonen er utslippsfri skipsfart i Oslofjorden - fra Kristiansand i det åpne sør til Oslo i det smale nord.

På studietur til Los Angeles i 2017 fikk Heidi Neilson, seksjonsleder plan og miljø i Oslo Havn, se hvordan de to rivalene og naboene intenst kappes om å være størst og best på passasjertall og godsvolum. Til sammen håndterer Port of Los Angeles og Port of Long Beach verdier for nesten fem hundre milliarder dollar i året og understøtter fem millioner amerikanske jobber.

Tok ideen med hjem

Neilson ble inspirert da hun på to viktige områder – miljø og sikkerhet - lærte at rivalene velger samarbeid, like krav og felles retningslinjer framfor konkurranse. De amerikanske havnene er få og mektige og kan sette makt bak felles miljøkrav overfor rederiene. Investeringer i milliardklassen sørget for at de store containerskipene som anløper havnene i San Pedro-bukta kunne kobles til landstrøm allerede i 2014.

Kunne noe tilsvarende gjøres i Oslofjorden, hvor situasjonen er kompleks med flere havner med varierende størrelser og behov? Kunne det være et grunnlag for samarbeid i regionen – eller kanskje hver havn må løse miljøutfordringene selv?

Dialog

Da Heidi Neilson i samtale med containerrederiene som anløper Oslo havn, spør hva havna kan bidra med for at rederiene skal bygge om skipene til landstrøm, er tilbakemeldingen:

«Alle Oslofjordhavnene må tilby samme felles standard for landstrømanlegg».

Ideen til klimasatsprosjektet 'Utslippsfri Oslofjord' blir født, og to år etter Heidi Neilsons besøk i Los Angeles, signerte havnedirektørene for de sju største havnene i Oslofjorden en samarbeidsavtale om miljøarbeid.

Én felles standard

«Utslippsfri Oslofjord» skal spre kunnskap om potensialet for reduserte utslipp fra sjøtransport og dermed sette beslutningstager i stand til å gjøre grønne transportvalg. Klimagassutslippene skal kuttes med åttifem prosent innen 2030. Visjonen er en utslippsfri Oslofjord. 'Utslippsfri Oslofjord' skal ta posisjon som pådriver for det grønne skiftet og gjøre Oslofjordsamarbeidet til en mal for europeiske havnesamarbeid.

Med støtte fra Enova har Oslofjordhavnene etablert, eller er i ferd med å etablere, en rekke landstrømanlegg på én felles standard.

Lite brukt

Men – landstrømanleggene tas ikke i bruk av rederiene.

- De store hub-havnene i Europa, der vi henter varene som skal til Oslofjorden, må også ha landstrømanlegg for feederskip, sier rederiene.

For de europeiske megahavnene er det landstrøm til de store oversjøiske containerskipene, som anløper fra Asia lastet med 20.000 containerenheter, som vil utgjøre en forskjell i miljøregnskapet. Hvorfor skal havner som Rotterdam eller Hamburg investere i landstrømanlegg for feederskip?

Nå ser det ut til at de europeiske megahavnene også må legge til rette for landstrøm til feederskip.

Klar for 55

Klimapakken «Fit for 55» skal gjøre at EU når målene om å redusere utslipp av klimagasser med 55 prosent innen 2030. En bærekraftig omstilling til netto null klimagassutslipp i 2050, innebærer at alle transportformer må bidra med utslippsreduksjoner.

Nye lovforslag fra EU sier at alle containerskip over fem tusen bruttotonn skal kobles til landstrøm ved europeiske havner innen 2030. Det inkluderer heldigvis feederskipene, som frakter containere mellom Europa og Oslofjorden.

Planer lagt for jernbaneterminal ved Sjursøya

Oslo Havn og Bane Nor håper at det kan gå godstog fra containerhavna på Sjursøya til Alnabruterminalen innen seks år. – Det er nå eller aldri, sier Einar Marthinussen i Oslo Havn.

Høsten 2022 oppsøkte Heidi Neilson sammen med noen andre fra «Utslippsfri Oslofjord» sentrale havner i Nederland og Belgia.

Lot seg overbevise

-Velg samarbeid, like krav og felles retningslinjer framfor konkurranse. Vår løsning for landstrøm er velprøvd og klar til bruk. Sammen kan vi etablere en sømløs og velfungerende ladeinfrastruktur for feederskip i Nord-Europa i god tid før 2030, sa Neilson og hennes kollegaer til sine europeiske kolleger, i følge pressemeldingen.

Initiativet ble ønsket velkommen i Rotterdam, Antwerpen og Moerdijk havn - megahavner på størrelse med Port of Los Angeles og Port of Long Beach opplyser Neilson.

Nå jobber med å formalisere miljøsamarbeidet mellom Oslofjordhavnene og havnene i Hamburg, Rotterdam og Antwerpen. Avtalen skal slå fast når landstrøminfrastrukturen i samtlige havner skal være på plass – 2025 for Oslofjorden og senest 2030 for de europeiske havnene.

Barrierer brytes

- Containerrederienes estimater viser at det koster to millioner kroner å bygge om ett skip til landstrøm. Rederiene er ikke villige til å ta den kostnaden. I samarbeid med en landstrømleverandør har vi derfor utarbeidet en alternativ løsning for landstrøm til containerskip, som kutter prisen til fem hundre tusen kroner, opplyser «Utslippsfri Oslofjord».

- Femti ulike containerskip legger til kai hos Yilport Oslo hvert år. Dersom kun femten skip, de som anløper hyppigst, bygges om til landstrøm, kan Oslo Havn kutte 90 prosent av utslippene på Norges største containerterminal, påpeker Heidi Neilson – og fortsetter:

- Utenriksferger, lokalferger og sementskip benytter allerede landstrøm i enkelte Oslofjordhavner. Landstrøm til containerskip vil være et stort gjennombrudd og avgjørende for å kutte nok klimagassutslipp. Målet er at det første containerskipet kobles til landstrøm ved en Oslofjordhavn i 2024. Innen 2025 skal ti containerskip benytte landstrøm.

Hva som må til

For å lykkes med bærekraftmålene trengs nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling, sier FN i bærekraftmål 17.

Grønn omstilling i skipsfarten er en evolusjonshistorie om samarbeid og konkurranse.

Askos elektriske sjødroner går allerede i skytteltrafikk mellom Moss og Horten. Asko faser ut varetransporten med lastebil gjennom Oslofjordtunnelen.

Yara Birkeland - et batteridrevet og autonomt containerskip - frakter gjødsel mellom Herøya og Brevik.

Buksér og Berging (BB) er tidlig ute med å tilpasse seg lokale og internasjonale krav. I 2024 tar BB i bruk en elektrisk taubåt i Oslo havn med nok motorkraft til å trekke de største cruise- og containerskipene.

Fornybare drivstoff

Neste steg i evolusjonshistorien om utslippsfri skipsfart i Oslofjorden er en felles satsing på fornybare drivstoff til skip og landtransport, påpekes det.

Heidi Neilson og kollegene i Oslofjordhavnene vet at mange er skeptiske. Verken hydrogen, metanol eller ammoniakk ses på som realistiske erstatninger for diesel - av skeptikerne.

Oslofjordhavnene skal tilrettelegge for minst én grønn korridor i Oslofjorden i 2025.

I 2025 seiler det første containerskipet driftet av komprimert hydrogen fra Rotterdam til Oslo. Når skipet legger til kai og kobles til landstrøm er den første grønne korridoren i Oslofjorden en realitet.