TAR SJØVEIEN: Bama får mye av sin import til Sjursøya i Oslo. Her losses én av Bamas containere fra Viasea-skipet Pachuca.Foto: Øyvind Ludt
Har ikke angret på shortsea
Når en frukt- og grøntgrossist som Bama, med varer som har kort holdbarhet før de regelrett visner, greier å få suksess med shortsea – da kan de fleste vareeiere greie det samme.
– I 2017 satt vi i gang et samarbeidsprosjekt mellom Oslo Havn, Yilport Oslo, vareeiere, sjø- og logistikkaktører, såkalte Cool Oslo Shortsea. Målet var å flytte frakt av ferskvarer fra vei til sjø. Første fokus var på frukt og grønt, hvor blant annet Bama var med. Deretter ble flere fersk- og kjølevarer med tilsvarende høye kvalitetskrav inkludert, forteller Carl Johan Hatteland, forretningsutvikler i Oslo Havn.
Målet var – og er – at logistikk- og sjøaktører skal levere havnetjenester med den kvalitet, som forventes for fersk- og kjølevarer fra Europa. Og for varer med krav til just-in-time produksjon, temperatur- og atmosfærekrav.
– Anløpstidspunkt, frekvens, regularitet og effektiv transport mellom havna og lageret er også viktige faktorer for disse varene, forteller Hatteland videre.
Den gang var man klar over at hvis man lykkes med noe så krevende som å frakte frukt og grønt sjøveien, ville dette være et bevis på at nærskipsfart, shortsea, faktisk kan i konkurrere med veitransport om transport til Norge. At nærskipsfart innfrir kravene til en krevende kunde som en frukt- og grøntgrossist, er et kvalitetsbevis også for vareeiere som ikke har varer som visner.
– Bama tok en klart drivende rolle i prosjektet, sier Carl Johan Hatteland.
Fant en god løsning
– Satsingen var basert på et ønske om å finne kostnadseffektive løsninger, som også er miljøvennlige. Tidligere hadde vi fokus på diverse togløsninger gjennom Europa. Dette var løsninger hvor det var knyttet stor usikkerhet til framføringstid og kvalitet. Samtidig som det ikke ga noen åpenbare besparelser. Vi hadde litt erfaring med marginale volumer på shortsea før 2017. Satsingen startet for alvor høsten 2017. Da fikk vi en god løsning, som gjorde at vi kunne kombinere bil fra Spania til Nederland – og med båt videre til Oslo, forteller Jøran Ilseng, transportcontroller hos Bama.
– Visste dere mye om nærskipsfart før den tid?
– Nei, egentlig ikke.
Krever presisjon
– Ser Bama på seg selv som en krevende kunde, når det gjelder nærskipsfart?
– Jeg tror vi ble oppfattet som krevende. Vi hadde nok en helt annen forståelse og krav til presisjon, enn det bransjen generelt forholdt seg til. Våre produkter har kort holdbarhet. Kort transittid og presisjon er avgjørende, for at vi kan benytte oss av en løsning, forklarer Jøran Ilseng
Fra hele verden – og Norge
Bama får årlig inn cirka 14.000 vogntog med frukt og grønt pr. år fra Europa, og da hovedsakelig fra Spania, Italia og Nederland. Oversjøisk transport bringer cirka 4.000 40-fots containere til Norge via en oversjøisk havn på kontinentet, før de til slutt ankommer Oslo havn.
– Shortsea brukes på volumer fra Spania, Nederland og Belgia. I 2021 passerte vi 2.000 45-fots containere med shortsea, og om lag 300 av disse gikk til annen havn enn Oslo. Alle våre produktet krever transport som er temperaturregulert. Vi organiserer selv alle inngående transporter fra Europa, forklarer Ilseng.
– I underkant av 20 prosent av de europeiske volumene går med shortsea. 90 prosent av oversjøvolumene går til Oslo havn.
Og ikke å for glemme – det er også store volumer frukt og grønt som produseres i Norge.
Stor verdi
– Hvor kritisk er det for Bama at varene kommer til Norge, når de er planlagt å ankomme?
– Fordi vi har ferskvarer med kort holdbarhet, opererer vi i liten grad med noe lager. Kommer ikke varene i tide, så er det å regne som tapt salg, svarer Jøran Ilseng.
– Har det vært verdt å satse på shortsea for Bama? Ville dere ha gjort samme valg i dag?
– Så absolutt. Bama ønsker å være en bidragsyter til å utvikle robuste shortsea-løsninger. Det har vært til stor verdi for Bama å få på plass et godt og fleksibelt system for shortsea, slår han fast.
Tok natten til hjelp
– Har det vært flaskehalser som har blitt løst i prosessen?
– Jeg tenker at det som er av flaskehalser, har vi klart å løse underveis. Det er for eksempel nå mulighet for nattlevering fra Oslo havn og til Bama.
Carl Johan Hatteland forklarer:
- Rederiene og Yilport Oslo fant i fellesskap løsninger, som gjorde det økonomisk mulig å tilpasse seg leveringskravene som gjør at Bama får distribuert sine varer. Også Bama gjorde tilpasninger i sitt mottak, for å få det til. Det er jo nettopp dét som gjør krevende kunder så viktige – at de setter i gang en spiral som kan lede til kvalitetsforbedringer. Men – det er like viktig at kundene engasjerer seg i en dialog med leverandørene i forsyningskjeden. Samt at de også selv er villige til å tilpasse seg, slik at nettverket som helhet har en felles gevinst av å få det til. Yilport Oslo og Oslo Havn arbeider også med endringer i teknologi og organisering, som kan redusere kostnadene og gi mer fleksibilitet blant annet med hensyn til åpningstider.
Ikke alene om suksessen
– Hvilke rederier benyttes til Norge – eller er det flere og rent tilfeldig?
– Vi bruker det som finnes av løsninger, men ser at noen rederier har er «overfladisk» forhold ruteplaner og presisjon. Vi har en forkjærlighet for Viasea, som for vår del kan sies å være en «game changer». De har en løsning som kun baserer seg på shortsea – og ikke en kombinasjon av shortsea og feeder. Så hadde vi også stor nytte av løsningen Smyril Line hadde til vestkysten av Norge, sier Ilseng.
Smyril Line Cargo bekjentgjorde i oktober, at de innstilte sin rute mellom Vestlandet og Rotterdam, den såkalte «lakseruta».
– Hvordan har samarbeidet med havn, Yilport og rederier vært?
– Yilport, Oslo Havn og Viasea, samt vår logistikk-operatør på shortsea, Easyfresh og Frigo Breda, har alle vært viktige parter for å få til dette, påpeker Jøran Ilseng på vegne av Bama.
Containerkrisen
– Den globale leveringskrisen som inntrådte i fjor, skapte containermangel – og forsinkelser.
– Hvordan opplevde Bama dette?
– Vi ser også store forsinkelser og usikkerhet. Det påvirker i stor grad transporttidene. En del av volumene velger vi å ta av i europeiske havner, for å kjøre siste delen av transporten på bil inn til Norge.
– Har den globale krisen nå løst seg, eller er det fremdeles flaskehalser?
– Vi opplever at det i samme grad er utfordringer med kapasitet og presisjon, svarer Ilseng.
Han forteller avslutningsvis at Bama ikke har hatt problemer, som de ikke har klart å løse, under den globale shippingkrisen. Ei heller har det varer vært varer det siste året som ikke kom til Norge på grunn av containermangel.