Stiens forbannelse

Transport- og logistikkbransjen er preget av en sterk "path dependence", hvor alle nye løsninger bygger på tidligere løsninger og følger samme "sti". Dette er en form for lavest mulig motstands vei. Denne sti-avhengigheten har jeg tidligere omtalt som et «immunsystem» mot for rask endring. Så når en idé presenteres, selv om den kunne fungert, er litt for vill og gal for sin samtid, sørger immunsystemet for at systemet holder seg til den kjente stien.

For 13 år siden, i 2011, skrev jeg et blogginnlegg der jeg utforsket muligheten for å bruke strukturen og funksjonaliteten til Twitter for å håndtere operasjonell informasjon i et transport- og logistikksystem. Konseptet var enkelt – gi hver pall, kjøretøy, terminal og lastbærer en konto. Så snart de opplever en hendelse, poster de dette i en strøm, lik det vi (i hvert fall i 2011) gjorde på Twitter. I stedet for å poste bilder av lunsjen vår, poster pallen statusendringer, som at den lastes på en bil eller plasseres i et lager. Systemet lar deg deretter følge de kontoene som du er interessert i. Selvfølgelig trenger du tillatelse for å gjøre dette. Det er naturligvis ikke et «åpent» system som sosiale medier, men den grunnleggende arkitekturen er den samme.

Mine tankeeksperimenter resulterte i et rammeverk som sannsynligvis kunne fungert utmerket. Det grunnleggende konseptet var at i stedet for å bygge opp informasjonsstrukturen rundt tabeller og regneark, ble de sentrale komponentene datastrømmer som kunne leve sine egne liv, og hvor verdi ble skapt når disse datastrømmene ble kombinert med hverandre i sanntid.

Nå har det gått 13 år. En fjerdedel av karrieren for noen, et blunk for andre. Eoner i digital utvikling. Nå har vi modne tjenester som IFTTT (If This, Then That) som lar brukere sy sammen ulike uavhengige systemer og tjenester uten at disse systemene er klar over hverandre. Når du kjører opp til garasjeporten, slås strømmen til badstuen på fordi det er fredag. I tillegg starter lydanlegget i stuen med spillelisten fra Monster Magnet, og en bestilling legges inn hos Uber Eats på din favorittrett fra den koreanske restauranten. Ingen av disse systemene har noe med hverandre å gjøre, men siden du har digital kontroll over dem, kan du selv sy sammen logikken via IFTTT.

Det jeg ikke tenkte på for 13 år siden, var hvor mye bedre vi skulle bli på å bruke data for å fatte avanserte beslutninger. Kunstig intelligens var da mest teoretisk science fiction, og den mentale modellen av logistikksystemet var fortsatt et regneark. Nå gjelder helt andre spilleregler. Nå – eller veldig snart – har vi nådd et plattformnivå hvor kostnaden og vanskeligheten med å integrere og bygge helt andre typer digitale arkitekturer har blitt sterkt redusert.

Nå kunne vi uten større vanskeligheter bygge mitt twitterende transportsystem fra 2011. Vi kunne i tillegg styrket det med kunstig intelligens og kraftfulle modeller som ikke bare har evnen til å ta bedre beslutninger, men også gi oss et transport- og logistikksystem med høyere indre og ytre effektivitet, mindre sløsing og som er betydelig mer bærekraftig. Jeg overlater til andre å avgjøre om dette er en god idé eller ikke, det jeg forsøker å få fram er at vi nå har både den praktiske og økonomiske muligheten til å bygge noe helt nytt, som ikke er avhengig av historikken og den tilbakelagte stien.

Det jeg nå ser, er hvordan eksisterende systemleverandører, som alle har fulgt stien i minst 10-20 år, blir utfordret av helt nye aktører. Disse aktørene ser på systemet vi har bygget, bryter ned dets funksjon og hensikt, og skaper deretter helt nye typer modeller og verktøy basert på dagens teknologinivå. At vi andre går i sirkler på en stadig smalere og langsommere sti, har de verken forståelse eller respekt for.

Og de hvite blodcellene bekjemper selvfølgelig denne utviklingen, akkurat som de alltid har gjort.

«Kan vi virkelig stole på en leverandør som ikke har jobbet i bransjen like lenge som oss?»

«Vi kjenner kundene våre og vet hva de vil ha.»

Men når kostnaden for å ta skrittet til et nytt og overlegent paradigme synker tilstrekkelig, kommer endringen raskt. 20 års erfaring er kanskje nå en ulempe som lenker oss til en gammel struktur. Det kan være som en av mine favorittforfattere William Gibson sa allerede i 2003: «Fremtiden er allerede her – den er bare ikke jevnt fordelt.»

Spørsmålet er hvor denne fremtiden først vil vise seg. Hos de som følger stien, eller hos de som befinner seg utenfor? Jeg vet hva jeg tror.

Hvilke av alle selskapene der ute vil ha motet og innsikten til å forlate den trygge, langsomme og ganske så fantasiløse stien for å slå inn på en ny vei, i en annen og kanskje bedre retning? Der er det meget mulig at vi finner fremtidens vinnere.

Les flere kronikker fra Per Olof Arnäs:

- Det er vanskelig å løpe baklengs

Omstillingen av transportsektoren krever hurtighet og nytenkning. I denne kronikken tar den svenske logistikkeksperten Per Olof Arnäs til orde for at omstillingen av transportsektoren til det grønne skiftet krever hurtighet og nytenking og at det ikke fungerer å nøle seg inn i fremtiden.

- Det blir ikke dårligere enn dette!

Teknologisprang skjer stadig raskere, hvordan skal vi vanlige dødelige klare å holde følge? Per Olof Arnäs deler i sin siste kronikk en liste med tips og mener at det trengs et kompass, snarere enn et kart.

Det er OK å være litt redd nå

I denne kronikken skriver den svenske logistikk- og teknologieksperten Per Olof Arnäs om utviklingen innen kunstig intelligens.